Vi mistenker at sønnen vår på 16 har begynt å røyke hasj

Dette høres ut som en krevende situasjon å stå i, og være vitne til. Aller først vil vi tipse om våre sider Tenåringen og cannabis – der vil du forhåpentligvis finne en del råd som er nyttige, og som forhåpentligvis svarer på en del av dine spørsmål.

Vi kan jo også si at mange lurer på hvordan de kan få noen andre til å slutte, eller endre atferd – men om han selv ikke ser noe behov for endring, kan det i praksis være veldig vanskelig å gjennomføre noen endring også. Dette er jo noe dere allerede opplever. Når han ikke engang vil innrømme bruken – eller snakke om den – er det vanskelig å se hvordan dere skal nå frem. Uansett er det fint om han vet at han alltid kan komme til dere med absolutt hva som helst, uten å måtte bekymre seg for konsekvenser – om han skulle føle for å snakke med dere om rusbruken i fremtiden. Dere må gjerne også tipse ham om at vi finnes, og at han kan snakke med oss anonymt på chat eller telefon om rusbruk, hvis det er sånn at terskelen for å snakke med dere om dette er veldig høy for han.

Om han ikke er villig til å snakke om rusbruken spesifikt – er det sånn at han er åpen for å snakke om andre ting i livet hans som bekymrer dere, som f.eks. atferd generelt, skolegang og lignende? Om så er tilfelle, tenker vi at dere i det minste bør fortsette å ha en dialog med ham på de områdene han er villig til å snakke med dere (om noen). Sånn vi forstår deg, har dere allerede forsøkt dette i lang tid. Men om dere ikke har gjort det allerede, må dere gjerne prøve å spørre ham om hva han eventuelt føler han trenger, for å få det bedre, eller for å fungere bedre. For eksempel samtaler med profesjonelle, tilrettelegging på skolen eller noe annet.

Det kan være vanskelig som forelder å finne den rette balansen mellom å være hjelpende og støttende på én side, og å stille krav på den andre siden. Sånn sett vil vi tipse dere til å oppsøke et Familievernkontor for veiledning. Ideelt sett kan han også delta i disse samtalene, men om han ikke er villig til dette, kan det i det minste være nyttig for dere som foreldre. Alternativt kan dere også ta kontakt med Barnevernet for råd og veiledning.