Hei.
Jeg har en far som har et rusproblem. Usikker på omfanget og usikker på hvor ærlig han er. Vet at det er alkohol og hasj. Det har vart i mange år og har hatt ubehagelige opplevelser som barn der jeg ikke har hatt en voksen omsorgsperson. Nå er jeg voksen med egne barn og har kanskje først nå forstått og insett hvordan dette påvirker meg. Vi var nylig på ferie sammen med barna mine og det var flere episoder der som ikke var grei. Jeg vil gjerne hjelpe han, men er så usikker på hvilken tilnærming jeg skal ta. I fjor var vi nærme en innleggelse for avvenning og behandling, men han ønsket ikke det likevel. Jeg har forsøkt en rolig tilnærming som ikke har fungert. Min mann ønsker at jeg stiller et ultimatum til han. Her er det så mye komplekse følelser for min del og det tærer på psyken min. Fungerer dårlig for tiden. Jeg er så veldig glad i han. Vet at han sliter psykisk men det er en enorm terskel for han å kunne være ærlig med seg selv om at han må gå inn i det som er vanskelig. Nå har jeg vært veldig direkte og ærlig med han på at det ikke skal drikkes foran oss, men han gjorde det likevel gjentatte ganger i ferien. Jeg blir veldig sliten av dette samtidig som jeg føler et ansvar ovenfor han (vi er en veldig liten familie). Hvilken tilnærming skal jeg bruke? Nytter det å stille ultimatum og være hard? Det har alltid vært en barriere for å snakke om det nære for oss og jeg vet han har opplevd ting som ikke har vært bra, men han har aldri snakket noe særlig med meg om det. Vi bor ikke i samme by.
Er så rådvill og sliten av dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.