2. Rettigheter

Inndeling av hjelpeapparat (offentlige)

Deles inn i kommune og stat. Kommune kalles ofte førstelinjetjeneste, og spesialisthelsetjenesten (statlig), for andrelinjetjenesten. Kommunen har hovedansvaret for å hjelpe sine innbyggere (helsestasjoner, legeordning, legevakttjeneste, sykehjem mfl. Og medisinsk habilitering og rehabilitering).

Spesialisthelsetjenesten skal diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager (døgn og poliklinikk ved sykehus). Lege kan henvise (søke) om helsehjelp (Kap.3). Stat og kommune kan kjøpe tjenester av private. Du kan også kjøpe tjenester på eget initiativ (se internett eller kontakt fastlege).

 

Hvem er pårørende?

Loven skiller mellom pårørende og nærmeste pårørende. Selv om mange bidrar er det de nærmeste pårørende som har lovpålagte rettigheter.

 

Nærmeste pårørende

Pasienten kan selv velge hvem som er nærmeste pårørende som har rett til å motta informasjon, klage på vedtak m.m.

Den pasienten oppgir har ikke plikt til å påta seg oppgaven.

Pasienten kan også bestemme at nærmeste pårørende ikke skal få informasjon, eller kun delvis informasjon. Hjelpeapparatet skal likevel gi generell veiledning.

Er ikke pasienten i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende, skal dette avklares av den som er ansvarlig for helsehjelpen. I denne rekkefølgen:

1. Ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten

2. Barn over 18 år

3. Foreldre eller andre med foreldreansvaret

4. Søsken over 18 år

5. Besteforeldre

6. Andre familiemedlemmer som står pasienten eller nær

7. Verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området

 

Pårørendes rettigheter

Som pårørende har du rett på generell veiledning og informasjon når du kontakter enheter med helse- og omsorgstjenester i kommunen. Det er ikke brudd på taushetsplikten. For kontaktinformasjon se kommunens nettside, eller ring sentralbordet. Søknad om helse- og omsorgstjenester sendes gjennom kommunen nettside. Noen kommuner bruker fortsatt papirsøknader som må skrives ut og sendes inn.

Med generell veiledning menes:

• Rettigheter til deg som pårørende

• Rettigheter til personen med rusproblemet

• Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

Annet:

• Etter 16 år må pårørende ha samtykke fra pasienten for å få taushetsbelagt informasjon. Kan ses bort ifra ved alvorlige tilstander

• Barn har også egne rettigheter som pårørende

• Hvordan kan du forholde deg til personen med rusproblemer og samtidig ta vare på din egen helse

•Kontakt fastlege for vurdering om henvisning til pårørendebehandling i spesialisthelsetjenesten

 

Bekymringsmelding fra pårørende 

Ved omfattende rusbruk kan du som pårørende melde bekymring til Helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Send gjerne meldingen skriftlig. Kommunen skal da foreta en undersøkelse og vurdere om det er behov for «Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke» Du skal ha tilbakemelding når saken er utredet.

Barn (søsken) har egne rettigheter som pårørende. Kommuner og spesialisthelsetjenesten (somatikk, rus og psykisk helsevern) har plikt til å legge til rette for å fange opp og følge opp barn som pårørende til foreldre eller søsken. Etterspør hjelp om ingen tar kontakt.

 

Rettigheter til den som ruser seg

Selvbestemmelsesrett

Hovedregelen er at helsehjelp kun kan gis etter samtykke. Den «helserettslige myndighetsalderen» er 16 år. Det betyr at en normalt etter fylte 16 år har rett til å ta avgjørelser og samtykke til helsetjenester. Helsepersonell skal fortsatt gi råd og oppmuntre, men den det gjelder som tar den endelige avgjørelsen.

Samtykkekompetanse

Samtykkekompetansen kan bortfalle, helt eller delvis, hvis en person åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket til helsetjenester innebærer. Den manglende forståelsen kan for eksempel gjelde begrunnelsen og behovet for hjelp og/eller konsekvensene av å motta eller nekte hjelp.

Samtykkekompetansen kan bare bortfalle på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser. Terskelen er høy. Det er den som gir helsehjelpen som avgjør om en person mangler samtykkekompetanse. Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg om helsehjelp til pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse.

 

Bruk av tvang

Kommunehelsetjenesten (Helse- og omsorgstjenesteloven)

Kan benyttes ved omfattende og vedvarende misbruk som fører til at den fysiske og psykiske helsen utsettes for livsfare. Den som ruser seg kan da bli lagt inn i døgnbehandling uten samtykke i opptil tre måneder. Frivillige tiltak må være prøvd eller vurdert først som ikke aktuelle.

En gravid som ruser seg, kan bli lagt inn i døgnbehandling uten samtykke. Ny vurdering skal gjøres hver 3. måned. Mor har rett til hjelp etter at barnet er født.

• «§ 10-2.Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke»

• «§ 10-3.Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige»

Vurdering: Etter melding fra pårørende skal bostedskommunen undersøke og vurdere om det skal startes sak om tvangsplassering i institusjon. Prøv først å få til et samarbeid. Pårørende skal ha beskjed etter at bekymringsmeldingen er mottatt og vurderinger er gjort.

Bostedskommunen kan på eget initiativ sette i gang sak om tvang. Det er i utgangspunktet «Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker» som vedtar tvang. Kommunen kan i noen tilfeller treffe midlertidige vedtak. Personer som er under tvang i institusjon, prioriteres videre for rusbehandling.

Klage: Midlertidig vedtak kan klages på til kommunen innen 3 uker. Vedtak i Fylkesnemnda kan ikke klages på. Men både den med rusproblemer og kommunen kan overprøve vedtaket i tingretten innen 2 måneder.

 

Spesialisthelsetjenesten (Psykisk helsevernlov)

Tvang kan kun brukes dersom personen har en alvorlig sinnslidelse. Der tvang er nødvendig, enten ut fra behandlingskriteriet eller ut fra farekriteriet. Manglende samtykkekompetanse er et vilkår, om ikke personen utgjør en alvorlig fare for eget liv eller andre personers liv og helse. Som hovedregel skal frivillighet være forsøkt.

• «§ 3-3 Tvungent vern med døgnopphold»

• «§ 3-2Tvungen observasjon»

• «Tvungent vern uten døgnopphold (forskrift)»

Vurdering: Pasienten skal først til legeundersøkelse. Nekter pasienten, kan kommunelegen bestemme at det skal undersøkes med tvang.

Klage: Innen 3 uker kan pasienten eller nærmeste pårørende klage skriftlig eller muntlig til de som har fattet vedtaket, eller til annet helsepersonell ved sykehuset. Personalet som mottar klagen, skal hjelpe til med videreformidling, eventuelt skrive den ved behov.

Pasienten kan klage direkte per telefon eller brev til kontrollkommisjonen. Eller til statsforvalteren om uenighet om den medisinske behandlingen. Som pasient har du rett på «fri rettshjelp».

 

Kommunale og statlige tjenester

Det kan søkes om kommunale helse- og omsorgstjenester. For mer informasjon se kommunens nettsider.

Se nav.no for økonomiske stønader og søknadskjema. Behandlingstid er 4 uker.  

Et utvalg:

• Helse- og omsorgstjenester: fastlege, hjemmesykepleie og kommunal akuttdøgnplass (KAD), sykehjemsplass, tilrettelegging i hjemmet, ruskonsulent, veiledning for pårørende

• Bolig: Kommunal bolig/omsorgsbolig, midlertidig bolig (NAV), bostøtte og startlån (www.husbanken.no)

• Økonomi: NAV; økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet (KVP), arbeidsavklaringspenger (AAP), uførestønad, gjeldsrådgiver, sykepenger, dagpenger, grunn- og hjelpestønad m.fl. Helse- og omsorgstjenester: omsorgsstønad. Namsfogden (politiet): Gjeldssanering

• Jobb: Individuell jobbstøtte (IPS)  

 

Spesialisthelsetjenester (statelige tjenester)

Lege kan henvise (søke) om rettighet til spesialistbehandling i helseforetaket innen somatikk, rus- og psykisk helsevern:

• «Timeavtaler (poliklinisk)»

• «Dagbehandling (poliklinisk)»

• «Døgnbehandling»

 

TIPS!

• Pårørenderettigheter på helsenorge.no

• Generell veiledning: Helse- og omsorgstjenester på kommunens nettsider

• Kontakt pårørendeorganisasjoner (Kap.8)

• Facebookgrupper: Alle kan bli rusfri, Pårørende til rusmisbrukere, Pårørende til alkohol- og rusavhengige

• Brosjyre: Pårørendes rettigheter (Helsedirektoratet)

• Retningslinje: Rus og avhengighet (Helsedirektoratet)