Rusforebygging er ulike tiltak som skal forhindre at folk bruker rusmidler på en måte som er belastende for enkeltindivid og samfunn. Dette kan gjøres på mange måter, ofte snakkes det om tre hovedkategorier.
Universell forebygging
Denne typen forebygging retter seg mot hele befolkningen og har som mål å hindre at problemer oppstår. Eksempel på universell forebygging er virkemidler for å regulere tilbudet av rusmidler, og å redusere etterspørselen. Dette gjøres først og fremst gjennom gjeldene lovgivning. Eksempler på dette er alkoholpolitikken; for eksempel reklameforbud, aldersgrense og vinmonopol. Narkotikalovgivningen, som per i dag gjør all befatning av narkotika ulovlig, er også ment forebyggende. Narkotikalovgivningen forbyr bruk, men har også til hensikt å begrense tilgjengeligheten gjennom å forby salg, produksjon og omsetning.
En annen form for universell forebygging er holdnings- og informasjonskampanjer, skoleoppgaver og foreldreveiledning. I bredt perspektiv er rusfrie tilbud, for eksempel ungdomsklubb og idrettstilbud, rusforebyggende.
Selektiv forebygging
Denne typen forebygging retter seg mot grupper som har økt risiko for å utvikle (rus)problemer, det kan for eksempel være tilbud til barn og unge som kommer fra lavinntektsfamilier, eller som bor i belastede geografiske områder. Noen steder har også sosialfaglige ansatte på skoler som tilrettelegger for elevgrupper som har behov for alternativt skoleopplegg.
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser