– Folk flest vet overraskende lite om rusmidler  

Det dukker opp rundt 50 nye rusmidler i Europa hvert år. Samtidig eksperimenterer stadig flere ungdom med «vanlige» stoffer som alkohol, cannabis, MDMA og kokain. Uvitenhet er farligere enn mange tror.

 Det er ikke bare ungdom som trenger informasjon om rusmidler. De voksne har også mye å lære. Foto: iStock.

 

– Jeg opplever at ungdom er overraskende dårlig informert, spesielt om illegale rusmidler, men også alkohol, sier Sturla K. Naas Johansen, leder i RUSinfo.

Han forteller at behovet for informasjon er stort, men mistenker at tenåringer ikke lærer det de trenger, verken på skolen eller hjemme.

– Det ser vi på spørsmål som kommer inn til oss. Det er for eksempel mange som lurer på hvor mye de bør drikke første gang på fest. Det er fint at de spør, men det betyr kanskje at foreldrene ikke har gjort jobben sin. På en annen side forstår jeg at det kanskje ikke er et spørsmål ungdom har lyst til å stille til foreldrene sine.

Les også:
Julen er høysesong for festing: Slik snakker du med tenåringen om alkohol.

 

Sturla Kristoffer Naas Johansen er leder i informasjons- og veiledningstjenesten RUSinfo. Foto: Magnus W. Sitter.

 

Informasjonsbehovet er stort

Det er ikke bare ungdom som trenger informasjon om rusmidler. De voksne har også mye å lære. Johansen forteller at mange foreldre tar kontakt med RUSinfo for å få informasjon og råd. Cannabis er den største bekymringen.

Har informasjonsbehovet endret seg?

– Ja, og nei. Vi bruker de samme «gamle stoffene» som alkohol, cannabis, kokain og MDMA mest. Samtidig dukker det opp mer enn 50 nye stoffer hvert år, såkalte nye psykoaktive stoffer, men de færreste av disse når ut til ungdommen, sier Johansen.

Han er forbløffet over hvor mange som prøver illegale rusmidler uten å undersøke noe på forhånd.

– Det er problematisk at man ikke vet helt sentrale ting om stoffene man tar – som at cannabis fører til hjertebank, at man ikke bør drikke på tom mage eller hvor lang tid det tar før virkningen av ulike rusmidler inntreffer. Uvitenhet kan med andre ord utgjøre en fare for individet.

MDMA er eksempel på et stoff hvor skadepotensialet er veldig doseavhengig. Flere av de som kontakter RUSinfo har fått i seg mange ganger en vanlig brukerdose, grunnet uvitenhet og uforsiktighet. En vanlig bivirkning av MDMA, og særlig ved store doser, er at man kan føle seg nedfor og deprimert i tiden etter bruk.

– Mange av de som kontakter oss er engstelige for at nedstemtheten ikke skal gå over, eller at det varer lenger enn de hadde regnet med, forteller Johansen.

Fra rustelefon til digital informasjon

RUSinfo er en anonym og offentlig informasjons- og veiledningstjeneste for hele landet. Johansen forteller at 99 prosent av alle som har behov for råd og veiledning om rusmidler bruker hjemmesiden, som også har en chat-funksjon.

– Vi har mer enn to millioner besøk fra rundt en og en halv millioner mennesker i løpet av ett år, men kun rundt 10 000 henvendelser på telefon, chat og nett. Da må vi sørge for at hjemmesiden vår er skikkelig bra.

RUSinfo har blant annet en digital spørretjeneste som genererer en stor database med spørsmål og svar om rusmidler på norsk.

– Det er viktig for oss å lede folk videre til mer informasjon om samme tema. På rusinfo.no finner du informasjon om alt du lurer på om rus sammen med nyttig fagstoff og gode råd.

 

RUSinfo har laget brosjyrer om de vanligste rusmidlene i samarbeid med Uteseksjonen i Oslo og Kompetansesenter rus – Oslo. Du finner alle brosjyrene her.

 

 

 

 

 

Velkommen til RUSinfo!

 
Vi holder stengt alle røde dager i påsken.
 
Vi åpner igjen tirsdag 2. april kl 15.
 
Vi ønsker alle en god påske!