Belønningssenteret
I hjernen har vi det som kalles et belønningssenter. Dette senteret aktiveres når vi gjør ting som er sentrale for å overleve. Eksempler på dette er å spise og drikke, være sosial, være en del av et fellesskap, ha sex og gi omsorg til barna våre. Når vi gjør disse tingene, aktiveres belønningssenteret vårt og det oppleves godt.
Rusmidler og belønningssenteret
Det er belønningssenteret som gjør at det føles godt å ruse seg, men reaksjonene som skapes ved bruk av rusmidler, er kraftigere enn de som kommer av naturlig stimuli.
Noen rusmidler har en svært kraftig virkning på belønningssenteret, for eksempel heroin og kokain. Andre har en mildere virkning på denne delen av hjernen. Dette er noe av grunnen til at ikke alle rusmidler er like avhengighetsskapende.
Rusmidler og avhengighet
Det er ingen som blir avhengig av å ruse seg én gang, uansett hvor behagelig det er. Men hvis du har fått en behagelig rusopplevelse én gang, vil du ofte ha lyst til å oppleve det samme igjen. Og jo kraftigere opplevelsen er, desto sterkere blir trangen til å oppleve det igjen.
Jo større mengde du tar og jo oftere du inntar rusmiddelet, desto sterkere blir trangen til å ruse seg. Men, samtidig som trangen til å ruse seg blir sterkere, blir også nytelsen du opplever når du tar rusmiddelet, mindre.Det er mange grunner til at dette skjer, men en viktig grunn er at hjernen blir vant til virkningen av stoffet. Det betyr at om du ruser deg ofte så trenger du mer av stoffet for å oppleve samme virkning.
Etter hvert oppstår avhengighet. En som er avhengig oppnår aldri like mye nytelse ved rusopplevelsen som han eller hun gjorde de første gangene. Samtidig som du oppnår mindre nytelse når du tar rusmiddelet, blir trangen til å ruse deg sterkere. Dette er en viktig faktor for å opprettholde avhengigheten.
Avhengighet og abstinenser
Hvis du ikke tar noe av stoffet, kan det oppstå abstinenser – som kan være både fysisk og psykisk ubehag. Årsaken til at abstinenser oppstår er at hjernen har blitt vant til et stoff og fravær av dette stoffet medfører ubehag. Abstinenser går over etter hvert som hjernen blir vant til å fungere uten stoffet igjen.
Psykologiske aspekter ved avhengighet
Avhengighet er ofte preget av indre konflikt. Det betyr at den som er avhengig tenker «det beste for meg ville være å slutte med rus, fordi jeg merker at det er skadelig for meg. Men jeg klarer det ikke, trangen er for sterk og abstinensene er for ubehagelige».
Bruker mer enn planlagt
Dette kan også kalles «å miste kontroll». For eksempel kan du ha en plan om å drikke to øl på fest. Men når kvelden kommer, ender det med at du drikker ti øl. At du ikke klarer å overholde din egen plan om hvor mye av et rusmiddel du skal ta, kan være et tegn på avhengighet.
Skole, jobb og fritidsinteresser
Avhengighet kan føre til mindre interesse for skole, jobb og fritidsinteresser. Det kan gå utover skolearbeidet og du får mer fravær. Det går utover fritidsinteresser, for eksempel at du slutter med hobbyer, trening og andre ting. Og det går utover jobb ved at du kommer for seint, tar egenmelding, eller finner på andre unnskyldninger for å ikke gå på jobb.
Sosialt fravær
Avhengighet kan føre til at du unngår situasjoner der det ikke er mulig å ruse deg. For eksempel at du dropper familiesamlinger, eller går tidlig for å ruse deg. Eller at du unngår å henge sammen med venner som ikke ruser seg, og velger heller venner du kan ruse seg sammen med.