Hvordan kan jeg på best mulige måte snakke med sønnen min om hasj?

Vi forstår at du er bekymret – og å prøve å ta en ordentlig prat med ham, er et naturlig første steg her. Det er ikke nødvendigvis noen fasitsvar på hvordan en slik samtale garantert blir vellykket, men vi skal prøve å gi noen råd som forhåpentligvis blir nyttige for deg. Det er ikke sikkert at han ønsker å snakke med deg overhodet (eller gi noen ærlige svar), men med visse grep har du kanskje et bedre utgangspunkt enn ellers.

Aller først må vi kanskje si at setningen «Hvordan kan jeg på best mulige måte snakke med ham om dette, med mål om å få ham til å slutte?» i noen tilfeller kan være en selvmotsigelse. Om du går inn i samtalen med mål om å få ham til å slutte, er det ikke sikkert at dette vil gi den beste mulige samtalen. Vi forstår selvsagt veldig godt at du ønsker at han vil slutte – men om du også ønsker beste mulige samtale, er det kanskje lurt å vinkle det hele litt annerledes.

Tenk heller at målet for samtalen i første omgang er kartlegging. Legg det gjerne frem slik at det er du som trenger å få snakket om dette, og ikke nødvendigvis han – fordi du er bekymret og har spørsmål. Deretter kan det være greit å prøve å stille åpne spørsmål, f.eks. rundt hvor ofte han bruker, hvorfor han bruker, hva han opplever ved bruken på godt og vondt, hva han tenker om situasjonen per i dag, om veien videre og lignende. Å prøve å overtale ham til at dette er problematisk, at han må endre seg eller lignende, er ikke nødvendigvis noe han er så interessert i å høre på, eller følge opp – uansett hvor velment eller velbegrunnet dette er fra din side. Dette handler altså om å prøve å snakke med ham og ikke til ham, for å si det litt banalt.

Det er også viktig at han føler at han kan snakke helt fritt og trygt – det må du gjerne gjenta om nødvendig. Hvis han er redd for kjeft, konsekvenser o.l. ved å svare deg ærlig, er jo også sjansen mindre for at han faktisk gjør dette. Og om han ikke er villig til å ta en prat der og da, må du gjerne si at han alltid kan komme til deg om han trenger det senere.

Om det viser seg at han selv faktisk opplever bruken som problematisk (eller delvis problematisk), og ønsker å kutte bruken ned eller ut, må du gjerne tipse ham om å ta kontakt med oss for en anonym samtale. Sammen kan vi prøve å finne en fremgangsmåte som kan fungere for ham. Vår guide Hjelp til å slutte med cannabis kan også være nyttig der.

Om det derimot viser seg at han ikke er interessert i å kutte bruken ned eller ut, blir det også litt vanskeligere, dessverre. Selv om han ganske riktig er mindreårig, har du likevel i praksis en ganske begrenset kontroll over hvordan han lever. Når det er sagt, så er det selvsagt helt greit å være tydelig på hva du godtar og ikke, og særlig i ditt eget hjem. Noen foreldre velger f.eks. å gi konsekvenser så lenge bruken fortsetter (eller evt. belønning om bruken opphører) – her er det ingen fasit egentlig, og ulike foreldre løser dette på ulike måter. Et Familievernkontor kan kanskje være et godt tilbud å rådføre deg hos.

Noen foreldre foreslår uanmeldte urinprøver. Dette bør i så fall være et frivillig tilbud, i tilfelle han ønsker å «bevise sin uskyld», heller enn tvang.

Uansett er det viktig å prøve å se det større bildet også – still gjerne åpne spørsmål om hvordan han har det generelt, eller f.eks. om skolegang, fremtid, planer, behov og så videre. Det er tross alt ikke helt uvanlig at ungdom bruker cannabis (i større eller mindre grad) – og i mange tilfeller er dette noe man vokser fra med tiden, etter hvert som et «voksenliv» gradvis etableres, med krav, rutiner og lignende.

Du kan lese mer i vår Foreldreguide: tenåringen og cannabis.