Jeg har komplekst posttraumatisk stress, og alt jeg har opplevd har satt seg i kroppen. Jeg har svært mye angst og muskelspenninger som gir kroniske smerter, det har jeg hatt i ti-femten år. Jeg går på Sobril (maks 3 ganger 15 om dagen) og Paralgin Forte (maks 6 tabletter om dagen). Jeg har så høyt lidelsestrykk at jeg og psykiateren min har kommet fram til at det er bedre at jeg går på disse medisinene enn uten. Jeg har gått i traumebehandling, og er bedre, men har fortsatt MYE å slite med. I det siste halvåret har det blitt så tøft at jeg av og til har medisinert angst og smerter ytterligere – med illegal benzo, morfin og heroin, og alkohol. Jeg har også brukt Ritalin som prestasjonsfremmende. Det er ikke snakk store mengder, ikke engang samboeren min merker at jeg gjør dette. Men jeg er bekymret for at det skal skli ut, og liker egentlig ikke følelsen av å være rusa – bortsett fra det lille kicket jeg får av Ritalin. Jeg vil bare ha vekk smertene og angsten og det følelsesmessige kaoset! Jeg tror jeg trenger å prøve en annen form for behandling for alt jeg sliter med. Men jeg vil ikke at det skal skli ut med selvmedisinering, og bare bruke det jeg får på resept (unntatt Ritalin, som jeg ikke er motivert for å slutte med.) Siden jeg får ganske mye medisiner på resept, burde det jo holde. Men hvordan kan jeg holde motivasjonen oppe når lidelsestrykket kjennes mest uutholdelig? All smerten og angsten er utrolig monotont og hindrer meg i å arbeide. Jeg blir tidvis nesten suicidal – og da er det vanskelig å ikke ty til mer lindring.