Bekymret for for kompis som ruser seg. Hva gjør jeg?

Takk for at du deler denne utfordrende situasjonen. Det er tydelig at du bryr deg dypt om vennen din, og at du står i et vanskelig dilemma. Din bekymring viser hvor mye du ønsker å hjelpe ham, og det gjør deg til en god venn som virkelig ønsker hans beste.

Siden vi ikke har konkrete opplysninger om hvilke rusmidler han bruker eller hvor omfattende bruken er, er det vanskelig å fastslå nøyaktig risiko. Likevel er det viktig å ta situasjonen på alvor, spesielt hvis rusbruken skjer uten tilstrekkelig kunnskap om dosering, hyppighet eller de potensielle negative konsekvensene. Det er også fare for at bruken kan utvikle seg til avhengighet over tid.

Før du vurderer å involvere familien, kan det være lurt å fokusere på noen ting du kan gjøre for å bevare den tilliten dere har. Det viktigste er å opprettholde dialogen du allerede har startet. Fortsett å være åpen, og still spørsmål som viser interesse for hvordan han opplever bruken – både de positive og negative sidene. På den måten viser du at du vil forstå ham bedre, uten å dømme. Det er lurt å unngå en moraliserende tone, da dette ofte kan føre til at han trekker seg unna. Møter du ham på denne måten, kan det kanskje skape rom for refleksjon, som igjen kan styrke hans indre motivasjon til å endre vanene sine.

I tillegg er det viktig at du uttrykker dine egne følelser. Fortell hvordan du opplever situasjonen, og vær ærlig om frykten og avmakten du kjenner på når du ser hva bruken gjør med ham. Forklar at du ønsker han kunne redusere bruken, ikke bare for hans skyld, men også fordi det er vanskelig for deg å bære bekymringen alene.

Hvis han er åpen for hjelp, kan helsestasjon for ungdom eller fastlegen være gode ressurser for å sette ham i kontakt med riktig støtte. Anonyme Narkomane er også et alternativ, hvor han kan møte andre i lignende situasjoner. Her kan du tilby å bli med ham eller utforske mulighetene sammen, slik at du viser at du står ved hans side i prosessen.

Det er også viktig at du tar vare på deg selv og setter tydelige grenser. Det kan være både tungt og krevende å være en støttende pårørende, spesielt siden dere bor sammen. Det er viktig at du er ærlig med deg selv om hva som er greit, og hva du ikke kan akseptere. Du har rett i at det ikke skal være ditt ansvar å håndtere en eventuell krisesituasjon.

For din egen del kan det være nyttig å ha noen å snakke med om dette. Det finnes flere gode tjenester for pårørende, både via telefon, samtalegrupper og chat. Fastlege eller helsestasjon for ungdom kan også være et sted hvor du kan få hjelp og støtte til å håndtere dine egne følelser.

Hvis noe akutt skulle skje, er det viktig å vite at du alltid kan kontakte Giftinformasjonen (22 59 13 00), legevakten (116 117), eller nødetatene (113).

Husk at du ikke kan tvinge noen til å endre seg. Din rolle er å støtte og oppmuntre, men ansvaret for endring ligger hos ham. Å finne balansen mellom å hjelpe og respektere grenser kan være vanskelig, men din omsorg og støtte kan være uvurderlig på veien mot bedring.

https://rusinfo.no/bekymret-for-noen/over-18-ar/ 

https://www.helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-rus/