Adderall og andre ADHD-medisiner

Hei, hvorfor er ikke Adderall (ADHD) medikament lov i dorge?

Det er i USA men ikke i Norge, jeg har ADHD diahnosert.

Men hørt at Adderall er sterkere ADHD meds en de vi har i Norge som er (sentralstimulerende ADHD meds) som har virkestoffene Methylfenidat, Dekstaamfetamin, Lisdekstaamfetamin).

Lurer på hva som er forskjellen mellom de lovlige (sentralstimulerende adhd) meds som jeg nevnte nå også. Hva er forskjellen?

Det står alt på rus innfo om «Adderall er et legemiddel som inneholder levoamfetamin og deksamfetamin, som er kjemiske derivater av amfetamin. Adderall er ikke et legemiddel som markedsføres i Norge.» men ikke helt hvorfor denne miksen skiller seg så ut i fra de andre medikament/virkestoffene som er lovlig i Norge. Hva har denne høyere risiko for på helsen? Eller psyken?

Eller er det slik at langtidsvirkende av dette over tid har større helseskadelig risiko en langtidsbruk av lovlig adhd medsa i Norge?

Hva er egt langtidsbruken konsekvens av adhd medesinene vi i dag har i Norge, jeg startet for første gang adhd meds når jeg var 7 år ca og nå er jeg 22år. Jeg hadde sikkert noen pauser fra medsa som barn og små perioder hvor jeg sluttet helt i lengere strekk av kort perioder og noen helger jeg droppet pillene men likevell…

det har nok påvirket meg nok litt fuckt også. Gjennom tiden. Som personlighet eller psyken er jeg ganske sikker på og mulig pulsen og hjertet kansje som ikke måles med blodtrykk og puls… vet ikke men aller mest psyken…

Jeg merker mye bivirkninger er vandt med det snakker med lege alt i orden du trenger ikke å svare med (snakk med legen) for jeg skriver her for å være anonym og det er bare av nyskjerrig.

Ser Sverige publiserte studie om langtidsbruk, etter de som har gått på medikamentet flere år tilbake har økt risiko for hjerte kar sykdom med økning som stiger med årene av bruket risiko over årene man tar de….

Idk…

Jeg bare tenker også sånn det er mye informasjon der ute om at de barna som startet på ADHD medesiner som små barn eks som meg… at de har høyere risiko for å vokse av seg en de som ikke tar ADHD meds tidelig og Diagnosert tidelig….

Så det de sier er at pillene kurerer ADHD om barna blir satt på dette fra de er barn? Likevell er det omtrent ikke noe informasjon fra disse barna selv som vokste opp på medesinene, finner bare voksene folk som er sure for de ikke fikk piller og sent Diagnosert eller selv Diagnosert snakke om dette…

Jeg lurer virkelig på om de i rus og fengsel om de får utredning av ADHD for å være ærlig her tror jeg det er de som sitter med den ekte konsekvensen av å ikke ha fått behandlingen. Det er leit.

Jeg har selv gjort rus, nasket, impulsivitet av diverse. Men her er greia, jeg er voksen og likevell kan fort ende opp med å gjøre det når jeg ikke er på meds, tok ikke rus før jeg var voksen. Men jeg er heller ikke vokst opp med en hjerne som har selvstendig utviklet seg helt uten amfetamin, jeg har startet på amfetamin siden jeg var liten sånn deksta-amfetamin, methylfenidat, og lisdeksta-amf. Som er varianter av amfetamin. Pillene kan for meg føles ikke bare ut som noe som gjør meg mere fokusert og strukturert og mindre impulsiv, men det føles ut som en av og på knapp som en lysbryter av en annen personlighet, føles ut som personlighetstrekkene mine endrer seg, og desverre min ulikhet av adferd er enormt synelig for de som har blitt kjent med begge sider av meg, den uten meds og den med meds. Og så til tider har fler og fler snakket om det som om det er to ulike personer…

Husker jeg var i en russegruppe en periode, der kunne de si de ønsket meg uten adhd medesinene, det kunne føles fint ut for det er sårt st det føles ut som den minst likte versonene av meg er den ikke medesinert/den originale meg eller hva faen.

Jeg føler jeg er så ødelagt, jeg kan føle jeg er uten kontroll når jeg er av medesiner og blitt verre med årene.

Det er lissom sånn jeg kan snakke uten å tenke, og oversnakker og føler jeg blir ego person, kan snakke om også ting som engasjerer meg men så kan jeg dra det langt med mørk humor og ukontrollert le av mørk humor og jeg føler den person verson av meg er litt skummel, jeg klarer ikke helt å bli skjent med meg uten meds for jeg liker henne ikke helt.

Lurer noen ganger på at hvis jeg vokste opp med å bli kjent med meg og ha heller annen form for hjelp hva hadde skjedd da?

Uansett, jeg kan til og med snakke så fort at ingen forstår meg, avbryte, finne på å si upassende ting og sitte igjen om natta og bli satt ut over den person versonen av meg, sover ikke finner på å male gjennom natta eller skrive ting eller skape masse prosjekter, dette kan skje uten meds egt også. Jeg kan ende opp med å spørre rundt om rus, eller ta rus impulsivt uten å planlegge eller noe. Jeg kan naske fra butikk, en gang ute på byen stjal jeg masse red bull, drakk mye alko den kvelden, ble kastet ut, men nasket uten alko også, altså ikke fra personer men fra små butikker med lav verdi på sakene demmes, er så teit, jeg fatter ikke det, om det er slik at jeg nylig gikk av medesiner kan jeg impulsivt spise til jeg omtrent spyr for medsa har bivirkninger som å spise lite så jeg er sånn en BMI på mellom variasjon av 18 eller 4 nr lavere, så jeg tåler ikke så mye sukker og pizza som jeg dytter ned i kjeften dag 2 utrn meds…. Og eller så kan jeg glemme å spise for det foregår for mye i hodet mitt. En hendelse som satte meg ut var npr jeg var på vgs og skulle til en legetime så dro tidligere, plutselig kom jeg på hvor gly er det ikkke om jeg drikker 30% alk av sånn liten flaske før jeg stikker til legen gjorde det og var enda mere rar, jeg også spurte ut en i klassen jeg ikke hadde snakket med omtrent engang sånn ikke i fet hele tatt, og ble plutselig interisert i han, senere den dagen var bi på byen og jeg impulsivt slo hans venn… han hadde ikke sakt eller gjort noe mot meg men er som jeg ikke rakk å tenke hele kroppen min gjorde noe jeg ble redd over megselv og hva jeg hadde gjort jeg beklaga mye og var like sjokert som dem. Jeg knuste et speil med vilje på uteplass og vekter spurte og jeg løy for å komme ut av situasjonen, jeg var så ukomfortabel senere og det er kun om natta jeg tenker mest på sånt når jeg faktisk har innsats i å sove. Jeg er blitt innlagt psykiatrisk som både berusa av alko og edru, jeg vet ikke hva som foregår. Jeg kan bli ganske nedstemt i perioder også, var skadelig av meg på meg typ, husker det var periode når jeg var 15 hvor jeg kastet opp med vilje, var også det å ligge i senga så sinnsykt mye og ikke orke noe, og ha enormt dårlige tanker og gjør meg engstelig aller mest og gråte mye. Omtrent vanskelig da å holde tilbake tårer i mange situasjoner i slik periode som eks hos psykiat og sånt. Mens andre perioder hvor jeg snakker så fort at jeg ikke tenker eller henger med selv og kan glemme va jeg sa og ikke bli forståelig og bli lett frustrert npr ikke personen jeg snakker til forstår og stiler spørsmål fordi person ikke forstår……..dagdrømmer mye og sånn forsvinner i absurde dagdrømming noen er ubehagelige hvor jeg får visuell verson av eks om morfaren min snubler ned trappa eller faller ned fra taket sånn ting som ikke gir helt mening at tankene min e tar meg til når jeg egt skulle lese en novelle i norsktime…eller så rare som å se for seg et annet liv og det går så langt at jeg må hente meg inn at jeg er her og ikke i dagdrømmen, eller ubehagelig mareritt dagdrøm typ som at en i familien min tar livet sitt eller st sola eksploderer. som et eksempel
Kontrast i væremåte og selvfølelse og stemning av periode men også impulsiv og hyper situasjon… jeg bare tenker mye på hva om jeeg hadde annen behandling av piller pg meds som yngre kunne det gjort at jeg håndterte meg mere uten meds også? Jeg vet ikke men jeg føler meg ikke kurert av å ha startet tidelig med diagnose-meds av adhd, jeg føler jeg er i stor forvirring over meg som person.

Dette er varianten av meg på ADHD meds:
Spiser lite, enormt perfeksjonist innstilt kan vaske en dør til jeg får sår på hendene for jeg blir obsessed med å gjøre det perfekt og er opphengt, hyperfokusert, jeg er mere rolig utsendemessig sitte rolig og snakker nesten ikke, men innni er jeg engstelig og alt er overtenking og frykt, kan da også få tilbakeblikk på meg uten meds når jeg er på meds og bli så grenseløs flau og skamme meg enda mer over den person verson, men samtidig er jeg da flau på meg som ikke snakker og er omtrent stum, kan bli små irritabel men kun på mine foreldre, jeg kan virke litt apatisk eller noe har jeg fått høre (og da mener de av meg med meds) jeg kan virke mere sjenert, og det er jeg nok på medsa, mye mer sosial engstelig på en annen måte en uten. Jeg kan være veldig ordens orientert og veldig sånn alt skal være perfekt i orden, jeg er ikke å trives så mye sosialt når jeg er på meds, vil da helst unngå mennesker, jeg eier ikke humor på meds, og responderer til andres joke med usikkerhet om jeg ble le til og med, synes det er vanskelig å prate. Og er mye stressa, men den versjonen er veldig flink til å starte i gang arbeid og bedre hukommelse og midre oppmerksomhet forstyrrelse, og ikke impulsiv. Mye flinkere i å jobbe lengere med skole arbeid og slik.

Det er som To ulike personer meg med og meg uten adhd meds….. det skremmer meg litt….Er dette vanlig ved bivirkning av Methylfenidat spesefikt, men merker også på de andre i en viss grad men ikke så mye som ved Ritalin/conserta….

Så lurer veldig på on det er vanlig denne opplevelsen???? Av slike legemiddel eller amfetamin?????

Døler jeg på et tidspunkt forsvant og har et spesefikt minne koblet til den følelsen og da finner jeg meg stirre ut av et vindu i fra klasserommet og sintter på andre siden hvor det ikke er vindu mensånnn ja et spesefikt klasserom på barneskolen. Var som om det sitter hos meg foraltid. Sånn føles ut som den endret meg, den medikamentet men til en merkelig person som jeg ikke kan klare å forstå noe av sånn jeg føler jeg er helt i karusell spinn.

Vil vite om andre er i den opplevelsen, spesielt de som gikk på det lenge eller tidelig fikk meds som det. Det er ikke så mange som folk tror, det føles litt ensom t ut og føler meg egoistisk for å si at jeg føler meg ensom i å være lenge på meds og ha den opplevelsen og ja, håper det blir forsket mere på, står for lite om hva langtidsbruk eller bruk av slik stoff på barn kan gjøre med barnehjerte og dens utvikling.

kvinne/jente |
24 år |
Østfold

  Rusinfo svarer:

Det virker som om du har mye tanker om dette – det forstår vi godt. Det virker som om dette er en krevende situasjon for deg, og at det har vært sånn lenge.

Du skriver at du ikke vil vi skal svare «snakk med legen». Men ganske mye av det du spør om her, er medisinske spørsmål. Vi er ikke medisinsk helsepersonell, og gir dessverre ikke medisinfaglig vurdering. Vi er heller ikke eksperter på verken ADHD eller ADHD-medisin spesifikt. Vårt fagområde er først og fremst rus. Håper på forståelse for det. Men du skal få noen tips til hvem andre du kan snakke med, litt lenger ned.

Noe av det du skriver, kan vi riktignok prøve å si noen ord om. Du spør f.eks. om Adderall – hva det er, hvordan det skiller seg fra de ADHD-medisinene vi har i Norge, og hvorfor vi ikke har Adderall i Norge.

Adderall er en medisin som inneholder såkalt racemisk amfetamin. I vår artikkel om deksamfetamin finner du bl.a. et avsnitt som forklarer forskjellen på de ulike formene for amfetamin. Men i praksis er ikke egentlig forskjellen så veldig stor. Derimot så har f.eks.  størrelsen på dosen mye å si.

Blant de vanligste ADHD-medisinene i Norge har vi f.eks. lisdeksamfetamin (Aduvanz, Elvanse), deksamfetamin (Attentin) og metylfenidat (Ritalin, Concerta). Disse medisinene er grovt sett ganske like hverandre – selv om de også har noen ulikheter. Felles for dem alle, inkludert Adderall, er i hvert fall at de har en sentralstimulerende effekt. Det vil si at de virker oppkvikkende, og kan bidra til en følelse av økt konsentrasjon og utholdenhet. I riktige og terapeutiske doser vil derfor ADHD-pasienter ofte kunne oppleve at noen plagsomme symptomer lindres – f.eks. mindre tankekjør, mindre rastløshet.

Adderall har, som du nevner, ikke markedsføringstillatelse i Norge. Hvorfor det er sånn, har vi ærlig talt ikke et klart svar på. Men vi vet at markedsføringstillatelse generelt ikke bare handler om medisinens egenskaper i seg selv (som f.eks. hvor «sterk» eller potent den er; tross alt finnes det mange sterke medisiner som markedsføres i Norge). Det kan f.eks. handle om at en bestemt medisin simpelthen ikke er vurdert av norske helsemyndigheter; eller det kan handle om at medisinen er vurdert, men at den har for mange mulige bivirkninger; eller det kan handle om mer politiske/økonomiske årsaker, som f.eks. at andre legemiddelprodusenter blir prioritert. For å nevne noen mulige eksempler.

Uansett så er Adderall et legemiddel på såkalt godkjenningsfritak i Norge. Det vil si at en lege kan søke om å skrive ut medisinen, hvis legen mener at pasienten har gode grunner til å få akkurat denne medisinen.

Du spør også om effekten av ADHD-medisiner, og hvorfor du reagerer som du gjør, og hva som er normalt og ikke. Her blir det straks mye mer komplekst, og helt i grenseland for hva vi kan si så mye om. Vi kan si at forholdet mellom psykoaktive stoffer, personlighet og psykisk helse mildt sagt er sammensatt. Her er det mange faktorer som spiller en rolle, og ulike personer kan ha ganske ulike opplevelser. Det er ikke alltid opplagt hva som skyldes hva.

Å finne ut hvilken medisin og hvilken dose som er riktig for hver enkelt pasient (eller om pasienten i det hele tatt skal ha medisiner), blir ofte et spørsmål om prøving og feiling. Sånn sett koker ofte spørsmålet ned til: fungerer nåværende løsning for deg? Er det fordelene eller ulempene som veier mest, sånn du opplever det? Eller er det på tide å prøve å gjøre noen endringer? Denne typen refleksjoner er noe du helst gjør sammen med fagpersonen som følger deg opp over tid – som f.eks. fastlegen din.

Foruten legen din, kan vi også tipse om disse som mulige samtalepartnere:
Helsestasjon for ungdom (ofte en øvre aldersgrense på 20 år, men åpent opptil 25 år noen steder)
DMP / Direktoratet for medisinske produkter, som muligens kan si noe mer om hvorfor noen legemidler er godkjent i Norge, mens andre ikke er det
ADHD Norge, en bruker- og interesseorganisasjon for ADHD-pasienter
Pasient- og brukerombudet, som kan gi råd og veiledning om du f.eks. føler deg feilaktig eller urettferdig behandlet i helsevesenet.
Mental Helse, døgnåpen hjelpetelefon m.m. hvis du trenger noen å snakke med.

Vi håper dette ga deg noen svar, og litt hjelp på veien videre!

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.