Hvordan bør min bror og jeg forholde oss til vår felles søster når hun er beruset og sint?

Hvordan bør min bror og jeg forholde oss til vår felles søster når hun er beruset og sint? Hun er 51 år og bruker alkohol som middel mot angst. Hun nekter å høre på at et høyt alkoholforbruk i seg selv gir angst. Når hun så drikker seg full, blir hun enten emosjonell eller lynende sint. Hun skriver fylle-innlegg på Facebook som nok er pinlig lesning for hennes voksne barn og hun peprer min bror og meg med meldinger der hun er lynende forbannet på oss eller andre. Svarer vi, blir det enda verre og svarer vi ikke, fortsetter strømmen av meldinger å komme hele natten. Alt som er galt i livet hennes er andre mennesker sin skyld. Vi klarte til slutt å overtale henne til å gå til lege pga. angsten og hun er henvist til behandling og fått økt dosen med antidepressiva som hun i utgangspunkter bruker. Alkoholbruken turte hun ikke nevne pga førerkortet. Hun fikk også beroligende tabletter til bruk når angsten var som verst. Disse syns hun ikke virker og argumenterte heftig overfor meg om at det var mye mer hjelp i å drikke og at det var mye lettere å slutte med alkohol enn med piller hvis man ble avhengig. Senere på dagen sendte hun meldinger til kjæresten der hun indikerte at hun hadde tatt overdose av pillene og at «det var vel like greit siden vi alle ville at hun skulle ta piller isteden for å drikke». Vi måtte jo selvsagt kontakte AMK, men hun hadde ikke tatt noen overdose. Meldingene var for å skremme og hevne seg på kjæresten. Jeg ble så forbannet at jeg truet med å sende bekymringsmelding til fastlegen der jeg informerte om drikkingen og at hun ikke burde ha beroligende tabletter til egen administrasjon når hun sannsynligvis har mikset dem med alkohol og i tillegg bruker tilgangen for å skremme kjæresten som hevn. Jeg ble da beskyldt for at min største drøm var å ødelegge livet hennes fordi hun er avhengig av bil i jobben og en slik melding vil kunne då konsekvenser for førerkortet. Hun syntes det var morsomt at jeg hadde ringt AMK, for som helsepersonell visste hun utmerket hva hun skulle si for å fremstå som om ingenting var skjedd da hun ble oppringt, kunne hun fortelle. Broren min og jeg er helt rådville. Uansett hva vi snakker med henne om og prøver å hjelpe henne med når hun er edru, blir det vridd på og slengt i fjeset på oss som motarbeidelse og djevelskap fra vår siden når hun blir full og lynende sint. Vi vet ikke vår arme råd og prøver å ta støyten slik at vår gamle mor og tantebarna våre forhåpentligvis blir spart for det verste når fyllekulene står på. Nå er hun sykemeldt og har vært på fylla fire ganger den siste uka. Hvordan skal vi forholde oss til henne når meldingsstrømmen og Facebook-skrivingen starter?