Hvordan skal jeg snakke med min partner om hans alkoholproblem?

Min partner (mann 28) og jeg (kvinne 26) har vært sammen i lang tid og vi har hatt oppturer og nedturer. Mye av nedturene har oppstått pga alkohol. Vi går nå i parterapi og mye har endret seg til det bedre. Han er fullstendig klar over hvordan situasjonene han havner i, går utover både egen mentale helse og min mentale helse, i tillegg til at det går ut over forholdet vårt. Ting har som sagt bedret seg mellom oss, men det jeg sliter med er at hver gang han drikker så ender han opp med å bli for full. Han er enig i at han har hatt et alkoholproblem, men han mener at han har det sånn tålig under kontroll, nå som han ikke lengre drikker like ofte. Problemet i mine øyne, er ikke hvor ofte han drikker. Det er hvor mye han drikker og måten han da oppfører seg på. Jeg sliter mye med psykisk helse, som også kommer av for lite søvn, noe som funker dårlig fordi at han har en lei tendens til å våkne meg midt på natten hver gang han drikker seg for full. Samtalen kan begynne veldig koselig, men så kan jeg få sagt en ting feil, eller så mistolker han det jeg sier og så blir han sinna på meg og starter å kjefte på meg og sier mye sårende. Så legger han på og jeg blir sittende igjen uten søvn den natten og dermed så ligger jeg og over tenker og har det ikke greit med meg selv resten av natten. Han er alltid veldig forståelsesfull dagen derpå og får dårlig samvittighet, selv om vi begge vet at det kommer til å skje igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si lengre. Skal jeg la være å ta telefonen? Skal jeg gå fra han? Jeg har virkelig lyst å være der for han, men isåfall hvordan? Uansett hva jeg sier så blir det feil og han blir sinna på meg. Han kan finne på å kjefte på meg når jeg spør om han har hatt en fin kveld. Hvordan kan jeg beskytte min egen syke, mens vi jobber oss gjennom dette? Han har kommet en lang vei, men han har fått et slags tilbakefall til hvordan livet pleide å være, fordi at han ikke har det så greit nå. Jeg har fortsatt tro på at vi skal finne ut av det, jeg trenger bare hjelp til å vite hvordan jeg skal håndtere disse situasjonene. Hva bør jeg si, hva bør jeg ikke si? Det føles ut som at jeg alltid sier feil, slik at jeg setter i gang en vanskelig prosess i han, som får han til å ta sin frustrasjon over meg. Han sliter også mye med dårlig samvittighet for det han gjør, og jeg merker at han prøver å dytte meg vekk, men jeg ønsker ikke at han skal føle på dårlig samvittighet, jeg vil bare at han skal lære fra det og etterhvert få det livet han ønsker seg.