Spørsmål om kokainbruk

Hei

Jeg merker at i løpet av ca en måned så har jeg sniffet tilsammen ca 13 gram kokain. Til dette har jeg fire spørsmål til.

Spørsmål 1:
Jeg har begynt å få sterkere depresjon enn det jeg har fra før av og får i tillegg angst etter at effekten av kokainen begynner å forsvinne. Men dagen etterpå har jeg kun litt mer depresjon enn til vanlig og forsvinner etter noen timer tilbake til medium styrke depresjon. Jeg vet at kokain er farlig, men er det farligere ettersom jeg får disse to symptomene?

Spørsmål 2:
I løpet av ca en måned har jeg brukt ca 13 gram kokain og halveis til slutt endte jeg opp med å bruke 3 gram per dag som varet i 12 timer. Jeg tar nå ca 0,5/0,7 gram per dose der effekten hos meg varer ca i 2 timer. Som sagt så merker jeg nå at jeg får mer og mer toleranse for stoffet. Er det farlig og bruke mer og mer sånn at for eksempel at jeg begynner å ta opptil 1 gram per dose som skal vare i 2 timer? Helt konkret, er det farlig gå opp i større doser for å få den samme effekten som i begynnelsen?

Spørsmål 3:
Kan dere sånn ca eksagt si til meg hvor lenge det tar før at kokain oppdages ved spytteprøve når politiet stopper deg? Jeg har lest at det kan ta 2-3 timer, stemmer dette?

Spørsmål 4:
Hva kan jeg få som straff hvis jeg blir tatt med 1-3 gram kokain i spyttet og i blodprøve?

mann/gutt |
30 år |
viken

  Rusinfo svarer:

Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.

Spørsmål 1 – kokain og depresjon: Hvis du med «farligere» mener økt risiko for å utvikle dypere depresjon på sikt så er svaret ja, potensielt. Det er ganske vanlig å oppleve nedstemthet/depresjon etter bruk av kokain, dette kan forsterke seg ved hyppig og/eller langvarig bruk.

Spørsmål 2 – kokain og toleranse: Når du trenger mer kokain for å oppnå samme effekt som tidligere sier vi at du har utviklet toleranse. Det kan øke risiko for skader fordi hjernen utvikler toleranse for selve rusvirkningen, men denne toleransen gjelder ikke nødvendigvis resten av kroppen. Denne toleranseutviklingen kan bidra til at du må ta hyppige og/eller store doser for å oppleve rusvirkning samtidig som du kan opparbeide en svært høy og mulig livstruende kokain-konsentrasjon i blodet. En slik forgiftning innebærer forhøyet risiko for alvorlige hjerte- og karskader og psykotiske reaksjoner.

Spørsmål 3 – kokain og spyttprøver: Det er vanskelig å si akkurat hvor lenge kokain kan påvises i spytt, dette blant annet fordi overgangen av kokain fra blod til spytt vil variere på bakgrunn av pH. Kokain kan bare påvises over en kort periode, i utgangspunktet opptil noen døgn i blod, spytt og urin – men potensielt også noe lengre enn dette ved omfattende bruk. Benzoylecgonin er et omdannelsesprodukt fra kokain og kan påvises i urin over noe lengre periode (kilder: Oslo Universitetssykehus, avd for rettsmedisinske fag og Oslo Univeristessykehus, nasjonal kompetansetjeneste).

Spørsmål 4 – straffereaksjon på kokainbruk: Det har skjedd en del på dette feltet den siste tiden som gjør det litt vanskelig å gi noe klart svar på hva som vil skje dersom du avlegger positiv prøve på kokain og dermed blir «tatt» for bruk av illegalt stoff.

Bruk og besittelse straffes i utgangspunktet etter Legemiddelloven § 24, hvor strafferammen er bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge (§ 31). Det har ikke blitt gjort en lovendring vedrørende illegalt bruk av narkotika, men Høyesterett har avsagt tre dommer om utmåling av straff i saker som gjaldt oppbevaring av narkotika til eget bruk.

I den ene dommen kom Høyesterett til at riktig reaksjon for oppbevaring av fem gram heroin til eget bruk skulle være straffutmålingsfrafall etter regelen i straffeloven § 61. Kort fortalt betyr det at selve handlingen (det å oppbevare 5 gram heroin til eget bruk) fremdeles er ulovlig, men at det ikke utmåles noen straff for det.

I en av de andre sakene som ble behandlet i Høyesterett hadde tiltalte oppbevart noe under 7 gram heroin. Her kom Høyesterett til at det ikke var grunnlag for å bruke regelen i straffeloven § 61, og resultatet for den tiltalte ble betinget fengsel i 24 dager.

I etterkant av disse dommene har Riksadvokaten publisert nye retningslinjer som skal gjelde for politiets arbeid med denne type saker. Riksadvokatens retningslinjer finner du her.

I korte trekk innebærer Riksadvokatens retningslinjer at det som utgangspunkt ikke skal utmåles straff for rusavhengiges erverv (kjøp), besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika, og at det derfor som hovedregel heller ikke vil være grunnlag for å opprette straffesak i disse tilfellene. For stoffene heroin, amfetamin og kokain har Høyesterett avklart at mindre mengder innebærer inntil 5 gram til eget bruk.

Ifølge Riksadvokatens retningslinjer er det politiet som må ta stilling til om personen er rusavhengig eller ikke. Dersom personen ikke er rusavhengig kan politiet pålegge straffereaksjon i form av oppmøte hos kommunal rusrådgivende enhet med mål om at personen får hjelp til å avslutte sin rusbruk, eller i form av bot.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.