Rusreform og ruspolitikk

Ble det rusreform? Er narkotika lovlig i Norge nå? Her finner du svar på vanlige spørsmål om ruspolitikken.

RUSinfo er en politisk nøytral tjeneste. På denne siden vil du finne informasjon om utvikling og endringer i norsk ruspolitikk, uten kommentarer eller meninger om hvordan ruspolitikken bør være.

Spørsmål som disse mottar RUSinfo regelmessig, og vi forstår at det kan være vanskelig å få oversikt over ruspolitikken i Norge. Derfor vil vi forsøke å oppklare og gi svar på de mest vanlige spørsmålene.

Denne siden vil oppdateres så snart det kommer nye politiske endringer. Sist oppdatert 30.06.25.

 

Vanlige spørsmål om rusreform og ruspolitikk

Ja. Våren 2025 ble det vedtatt i Stortinget at ruspolitikken skal endres. Da fikk Støre-regjeringen flertall for sitt forslag om en lovendring for de som blir tatt med narkotika til eget bruk.

Endringene er vedtatt og vil tre i kraft i løpet av året. De nye reglene forventes å bli gjeldende i løpet av andre halvår 2025.

Lovforslaget som ble vedtatt med flertall i Stortinget i juni 2025, medfører flere endringer:

* Bruk og besittelse av narkotika til eget bruk forblir forbudt, men reaksjonsformen endres.
* Brukere vil fortsatt få bot, men boten vil ikke registreres på rullebladet.
* Rusavhengige skal ikke møtes med straff, men hjelpetiltak.
* Ungdom under 18 vil ikke få bot, men må stille i et møte med Rådgivende enhet for russaker.
* Politiet kan benytte seg av rustesting, men kun for å oppklare en sak om nødvendig.

Ja. Debatten rundt Rusreformen i 2021 førte til at flere endringer kom på plass.

Blant annet:

* I 2021 instruerte Riksadvokaten politiet om at tvangsmidler som husransakelse, urinprøver og beslag av mobiltelefon ikke er lovlig praksis i saker som kun omhandler bruk av narkotika. Dette medførte en brå nedgang i antall saker med nordmenn som straffes for bruk av ulovlige rusmidler.

* I 2022 konkluderte Høyesterett med at rusavhengige ikke skal risikere straff for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Domstolen viste til at de politiske partiene på Stortinget var enige om at rusavhengige ikke skal straffes for besittelse til eget bruk, selv om de ikke var blitt enige om en lovendring. Dermed skiller dagens lovverk nå mellom brukere som skal straffes og rusavhengige brukerne som ikke skal straffes, selv om kriteriene forblir uklare.

Etter dommen fra Høyesterett i 2022 instruerte Riksadvokaten med nye retningslinjer for politiets behandling av rusavhengige personers befatning med narkotika til eget bruk.

* I mai 2023 nedsatte Støre-regjeringen et utvalg (Rushåndhevingsutvalget) som skulle ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og se på hvordan det kan sikres at rusavhengige skal få hjelp fremfor straff.

Utvalget la frem sin utredning 18. juni 2024, som en del av grunnlaget for Støre-regjeringens arbeid med forslaget til ny rusreform (presentert i april 2025).

Solberg-regjeringens forslag (ofte kalt «Rusreformen») var at brukere skulle slippe straff for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, også kjent som en avkriminalisering. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget i 2021 og ble derfor ikke gjennomført.

Forslaget innebar at bruk og besittelse av narkotika skulle forbli ulovlig, men ikke straffbart. Politiet ville fortsatt ha beslaglagt ulovlige rusmidler, men i stedet for straff ville reaksjonen ha blitt at man måtte delta på et møte med en rådgivende enhet i kommunen.

Mange politiske partier støttet forslaget, men partiene med flest representanter på Stortinget var negative. Rusreformen ble lagt frem for Stortinget i juni 2021, og nedstemt (med 56,2 prosent) etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot forslaget.

Avkriminalisering betyr at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke skal straffes. Stoffer som defineres som narkotika vil fortsatt være ulovlige, og det vil være straffbart å selge og produsere dem, i tillegg til å oppbevare større mengder. Det finnes ulike modeller for hvordan avkriminalisering kan praktiseres.

Avkriminalisering fjerner straff for brukere, samtidig som narkotika forblir forbudt i samfunnet.

Legalisering betyr at lovforbudet fjernes så det aktuelle rusmiddelet vil reguleres i et lovlig marked, i likhet med måten alkohol reguleres i dag. Også her finnes det mange mulige modeller, som kan variere fra en streng  form for regulering med mange restriksjoner (som aldersgrenser, kvoter og lignende) til friere modeller der kjøp og salg ikke reguleres i særlig grad.

Legalisering medfører ikke bare at brukere slipper straff, men at det innføres nye regelverk for hvordan rusmidler kan produseres og selges på lovlig vis.

Du kan lese mer om dette på vår side «Avkriminalisering eller legalisering?«

Nei. All befatning med ulovlige rusmidler (narkotika) er stadig straffbart i Norge.

Du kan lese mer om dette på våre hjemmesider.

 

Er det kanskje noe annet du lurer på? Send oss dine spørsmål!

Chatten vår er helt anonym!

Vi lagrer ikke noe, og det du skriver kan ikke spores. Samtalen slettes automatisk når du lukker chatten. Har du behov for helsehjelp, må du kontakte helsevesenet.