Hei! Det gjelder en familie på 4, hvor far til tider drikker mye. Mor har sagt at dette ikke er akseptabelt, og at hun ikke ønsker å fortsette forholdet dersom det er gjentakende. Far jobber med dette og det går lenger og lenger tid mellom en «drikkeperiode» det virker som dette ikke er et like stort problem lenger. Men far røyker også hasj. Mor visste dette da de ble sammen, men da hadde de ikke barn sammen. Mor brydde seg ikke så mye om dette tidligere. Far røyker seg ikke «stein» – de som ikke kjenner far kan ikke se på han at han har røyket. Så fikk de barn sammen, og mor innså litt etter litt at dette med hasj ikke føltes ok med et lite barn, og hun har nesten gjort det slutt flere ganger. Og da lover far å bli bedre. Røyke mindre. Men far vil ikke slutte. Han får ikke lov av mor å ha det i nærheten av barna. Han røyker langt vekk fra barna, og etter leggetid. Mor har mye dårlig samvittighet ovenfor barnet sitt, da hun føler det likevel ikke er ok. Men nå som de har vært sammen i 5 år og hun har levd lenge med det, synes hun det er en vanskelig situasjon. Hun vil ikke miste familien sin, men hun vil heller ikke leve med dårlig samvittighet på fars vegne. Hun føler seg som en dårlig mor som ikke tar med barnet og flytter, men hun elsker også far og familien sin, og føler på en annen side at røykingen ikke går utover barnet og hans barn. Men at det mest går utover mor, som blir sliten av å føle på alt dette. Hun er redd for å be om hjelp, da hun føler det er hennes skyld. Noen råd til mor?