Hei. Jeg er en jente/kvinne som har barn med en som er rus-misbruker. Vi er ikke sammen lenger Barnevernet er selvsagt påkoblet i forhold til testing, oppfølging å samvær. Men det jeg savner er oppfølging for meg selv. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer frynsete, å blir mer og mer angst-preget rundt situasjonen for barnet mitt. Alle tankene om at han har en pappa som skuffer gang på gang osv… Fastlegen har sendt henvisning til psykolog, men den ble avvist. Hvem tar vare på pårørende opp i det hele? Vi må jo ha det bra vi også, for å gi best mulig omsorg til barna som er rammet.