Hei! Jeg har en far som er alkoholiker og det har blitt skikkelig ille det siste året. Mamma og pappa har vært gift i 30 år+ og mamma er så sliten. Pappa sier veldig mye stygt til henne når han drikker og mamma må omtrent gjemme seg for å unngå at han sier stygge ting til henne. Hun og jeg har go dialog mellom dette og hun har forsøkt sitt aller beste på alle mulige måter for å få han til å forstå at hvis han fortsetter med dette så ødelegger han familien og at hun til slutt ikke klarer å elske han. Pappa sier ikke så mye, men han sliter med nerver, angst og er ikke gla i seg selv. Han drikker ofte i sjul, men klarer p holde seg edru når han jobber siden han jobber i transport og må blåse hver morgen. De siste ukene har pappa drukket så mye at han ikke har kontroll på ukedagene fordi han bare ligger frossen og full i garasjen i flere dager (mamma kommer med mat og setter på varmeovn). Han er utrolig hyggelig og mamma og pappa har det kjempefint når han er edru. Men som mamma sier så føler hun ikke seg trygg lengre og hun prøver hele tiden å tenke at det han sier til henne på fylle er alkoholen som snakker og ikke han. Han gjemmer sprit og øl/vin rundtomkring, men mamma merker med en gang han drikker. Jeg føler ikke jeg kan snakke med pappa for vi har et anspent forhold og jeg er redd for at det skal blusse enda mer opp. Pappa var for litt siden å sjekket kroppen (lever osv) for ikke så lenge siden og da sa legene at han var i kjempego form og måtte «fortsette med den gode livsstilen han hadde». Han hadde selvsagt ikke sagt noe om alkoholproblemet og vi syns det er et under at det ikke har skjedd noe veldig alvorlig enda. Pappa klarer ikke å se at han trenger hjelp og er rett og slett et nervevrak. Noen ganger når han er full sier han at han ikke vil leve. Hvordan kan vi gjøre at han får hjelp? Vi er i en desperat situasjon og ønsker at pappa skal få den hjelpen han trenger og verktøyene for å jobbe seg igjennom de problemene han har.