Ungdom over 16 år som ruser seg

Vi har dessverre liten erfaring med å jobbe direkte med ungdom. Vi er en info- og veiledningstjeneste, men vi kan komme med noen generelle betraktninger.

Vi tenker umiddelbart, er at dersom det er mulig kan det være lurt å snakke med instanser som allerede er i kontakt med ungdommen, enten det er lærere, andre i skolesystemet, eller folk de har kontakt med gjennom fritidsaktiviteter osv.

I veldig mange kommuner har man også folk som jobber med ungdom som ruser seg eller er i faresonen, og som det absolutt er lurt å ta kontakt med.

Når det gjelder å snakke direkte med ungdom, er dette noe som kan være utfordrende når hen ikke selv ønsker det. Men også her finnes det noen grep man kan ta, og tips for selve samtalen. Her er noen punkter dere kan se på:

• Ta ungdom på alvor
  Det er viktig å forberede ungdom på situasjoner som kommer. Det er også viktig at ungdom får kjent etter hvor egne grenser går, samt får et språk for hvordan de skal uttrykke det. Husk at dette handler om all ungdom – både de som har prøvd rus og de som ikke har det. Det beste er å starte disse samtalene før eksponering skjer. Vi må også huske på at foreldreinvolvering er viktig. De er tross alt de viktigste forebyggerne.
• Vær ærlig:
  Ungdom kan være skeptiske til voksne og hjelpere, og noen har dessverre kanskje med seg dårlige erfaringer. Et godt tips kan være å tenke på/kjenne etter hvordan du selv ønsker å bli møtt når det er snakk om temaer som kan utløse følelser av skam, stigma eller skyld. Spill med så åpne kort du kan og vær ærlig. Da blir ungdommen trygg på relasjonen.
• Ta opp bekymringer med den det gjelder:
  Det er empatisk å være direkte. Er du bekymret, så del bekymringen med den det gjelder. En måte å ta opp en bekymring på er ved å dele observasjoner, ikke konklusjoner. Du kan for eksempel si «Jeg ser at du ofte er trøtt og sovner i timene på mandager. Hva gjør du i helgene?». Så kan du deretter følge opp med utforskende, åpne spørsmål.
• Vær nysgjerrig:
  Møt ungdom med en ikke-dømmende holdning. Finn ut hvordan situasjonen ser ut fra ungdommens ståsted og slå følge med ungdommen.
• Unngå moralisering:
  Vi må anerkjenne at det er en grunn til at ungdom og mennesker generelt ruser seg. Ungdom forventer ofte at vi voksne bare snakker om det skadelige ved rusbruk. Det å få lov til å snakke om alle aspekter oppleves ofte befriende. Hvis du klarer å være undrende og lar ungdommen fortelle om sine tanker, så demper du sannsynligvis mye motstand og bygger tillit. Vi skal være nysgjerrige på ungdommen og utforske deres opplevelser, samtidig som vi bør korrigere åpenbare misforståelser. Det handler kanskje om en balanse mellom tydelighet og ydmykhet.
• Vis aksept og bekreft styrker:
  Skal man hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for personen før endringen er gjort. Ungdom trenger å bli sett og de trenger å føle seg likt av deg som voksen – også når de tar ukloke valg.
• Ikke overdriv:
  Når vi skal gi informasjon er det avgjørende at vi gir korrekt informasjon og ikke sier ting for å skremme. Vi må ikke overdrive farene, men gi nøytral informasjon for så å utforske hva ungdommen tenker om det. En måte å gjøre dette på kan være ved å spørre «Hva liker du med å røyke hasj?». Dersom ungdommen ikke har testet det, men er nysgjerrig kan du spørre «Hva tenker du vil være positivt ved å teste?», og deretter følge opp med «Hva tenker du vil være ulempene ved å røyke?». Ved å la ungdommen selv sette ord på det som er mindre bra ved rusbruk, så vil det i større grad forankres i ungdommen selv. Presser vi på med skremsel og overtalelser skaper vi motstand, og ungdommen vil kanskje sitte igjen med følelsen av at vi ikke forstår.

Mer informasjon og tips på Korus sine sider.