Hei! Kjæresten min røyket mye weed fra han var 19 år, han hadde på det verste perioder ved bruk av dette hver dag. Vi er nå 24 år gamle og er nå samboere, etter vi flyttet sammen for et år siden. Han har trappet mye ned på bruken, men vet han alltid gjør dette da jeg er bortreist. Vi har kommet i en uheldig situasjon der han nå sier han er inne i en periode, og da skal det være et unntak at det er greit? Jeg reagerer på dette ved at jeg er ekstra var på dette emne da jeg har vokst opp med en far som har holdt på med rus. Dette sier samboer han har forståelse for, men føler likevel mine følelser blir skjøvet under en stol fordi han sier han er annerledes enn min far. Han reagerer på at jeg i det minste vil vite når han gjør det, slik at jeg ikke føler det skjer bak min rygg. Alt i alt gir dette meg følelsen at JEG skal forandre meg, og at JEG gir han dårlig samvittighet for en handling jeg mener i utgangspunktet er feil? Jeg føler meg alene om å leve med en jeg må forholde meg til dette med, merker det gir meg avsmak og påvirker meg dårlig. Han selv mener det IKKE skal kunne påvirke meg dirkete, men det er jo akkurat hva det gjør, i hvert fall psykisk. Irriterer meg at jeg må late som ingenting ovenfor svigermor, når sønnen hennes har en side han holder skjult. Hvordan skal man forholde seg til en slik situasjon? Jeg er veldig glad i denne gutten, og vi har en fortid sammen fra vi var unge.. men merker dette påvirker meg mer enn jeg føler jeg blir møtt med forståelse av.