Hvordan hjelpe far?

Jeg trenger råd.
Vi er en familie på fem. Tre jenter mellom 23-28 år, mamma og pappa. Faren min er alkoholiker. Det tok mange år før jeg selv fikk vite om dette. Dfet var først når min eldre søster ikke klarte å gå med byrden alene lenger at hun fortalte meg.

Hun hadde visst dette lenge. Tydeligvis hadde mamma og pappa satt seg ned med henne og hatt en samtale om dette flere år tilbake. Hun og faren min har veldig likt temprament, så det var naturlig å ha den samtalen med henne for at hun skulle forstå.

Jeg har minner fra barndommen hvor jeg skal være snill jente og dekke frokostbord til familien. Jeg husker at jeg hentet appelsinjuice til mamma, og en Ringnes til pappa. Det var først etter at søsteren min hadde snakket med meg, og fortalt meg familiens store mørke hemmelighet at jeg forsto at dette faktisk har påvirket meg uten at jeg har visst det i mange år.

Nå er jeg 25. Jeg har nylig flyttet midlertidig hjem mens jeg leter etter leilighet. Siden jeg kom hjem har jeg merket masse. Faren min ser mer på mobilen enn inn i øynene til familien sin. Vi nevner ikke nyttårsaften i år, fordi da ble han styggfull mens vi hadde gjester. Han kan ikke ta imot kritikk fra noen. Dersom noen er uenige med han om hvordan han gjør noe så kaster han fort etter oss at vi er «respektløse». Han virker utakknemlig når vi lager mat til han. Nekter å tenke på kosthold, selvom han begynner å bli en frodig eldre mann.

Moren min fikk han til å love at han hvertfall skulle begynne å snuse posesnus. Han har snuset løssnus siden han var 18 år. Det er så udelikat når man ser snusen renne nedover tennene hans, og den ekle gulfargen som de får. For ikke lenge siden så jeg at han baket en snus mens han jeg og mamma satt i sofaen og så på lørdags-tv sammen. Litt overrasket spurte jeg om han snuste løst igjen. Jeg ble litt sjokkert siden mamma hadde vært så stolt og skrytt av han til meg (med han til stede) allerede dagen før om akkurat dette. Helt uanfektet sier han «Ja i kveld gjør jeg det». Mamma ser på han såret og sier at nå ble hun skikkelig skuffet, og hvor lenge har han gjort det? «Jeg har hatt løssnusen hele tiden jeg».

Skuffelsen til familien hans rundt seg ser ut til å prelle av han som regndråper på regntøy.

Jeg fant en flaske sprit i fryseren for noen uker siden. I dag hadde jeg bestemt meg for å skylle den ut i vasken, men når jeg skulle finne den frem var den borte.

Jeg er så lei av at han kommer unna med alt, og aldri blir stilt til ansvar. Han velger heller å finne måter å dissosiere på, som f.eks med å sitte på telefonen hele dagen, og unngå alt som han hete konfrontasjon.

Jeg vil at han skal få hjelp. Dette sliter på ekteskapet hans, mamma er sliten. Det sliter på forholde hans med barna hans. Vi kvier oss til jul og nyttår, fordi vi vet hvordan pappa kan bli. Og det kommer til å påvirke forholde hans med hans fremtidie barnebarn. Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp og se opp til en slik bestefar.

Hvordan kan jeg hjelpe han?
Hjelp