Ut i fra det du forteller forstår vi at du opplever å ha blitt møtt av hjelpeapparatet på en lite tilfredsstillende måte da du har fortalt om dine problemer med medikamentbruk og søkt om hjelp. Dette har ført til flere dårlige opplevelser og vonde erfaringer for deg, og du er nå i en situasjon der du ikke stoler på at du i fremtiden vil få den hjelpen du trenger i det norske helsevesenet.
Vi forstår at dette er en vanskelig og uholdbar situasjon for deg. Vi skjønner også at du mangler tillit til at du vil få god hjelp, men vi vil likevel anbefale deg å snakke med lege på nytt. Selv om du opplever at «din historie», som du sier, gjør at du blir behandlet på en spesiell måte når du ber om hjelp. Det er ikke slik at du skal være nødt til å føle deg dømt for resten av livet på grunn av ting som har skjedd tidligere eller problemer du har hatt i fortiden. Vi vet ikke om dette er noe du tigligere har benyttet deg av, men om du vil så kan du bytte fastlege på Helsenorge sine sider.
Innledningsvis stiller du et spørsmål om hvordan kan dere i avisen be folk melde fra/tyste på rusbruk?
Vi antar at du med dette spørsmålet referer til en nettavissak der vår leder har kommet med råd til ungdom i forbindelse med to tragiske dødsfall knyttet til det media referer til som rusmiddelbruk. Hans anliggende i den forferdelig triste saken er å fortelle at det finnes muligheter for at både den som har det tungt, og den som ønsker å hjelpe, ikke trenger å være alene i det som skjer. For mange unge mennesker er det veldig vanskelig å vite hvordan de skal hjelpe andre eller selv få hjelp, men det kan de gjøre ved å involvere noen som faktisk har mulighet til å hjelpe til. Det poengteres i saken at det er forskjell på å «tyste» og å be om hjelp.