Hei 😊 Jeg er ei 27 år gammel jente med en 4 år gammel sønn. Jeg har blant annet fybromialgi, sliter med muskel og ledd smerter, adhd osv som gjør at jeg er under forskjellige utredninger for å bli uføretrygdet. Over flere år har jeg fått tramadol, ocyxontin, palexia, paralgin forte osv skrevet ut av legen for smertene i kroppen. Oftest tramadol. Etter en lang stund med bruk av disse medisinene merket jeg at jeg ble veldig uvel, svett og følte jeg hadde influensa og skjønte at kroppen min rett og slett var så vandt til disse medisinene at jeg fikk abstinenser når jeg var tom for resepten min. Jeg forhørte meg litt rundt og har også en kusine som er i LAR så hun ga meg en liten hvit pille jeg skulle legge under tunga og etter 10 minutter følte jeg meg ti ganger bedre og svettinga, kvalmen, uroen og alle abstinense forsvant. Dette er den største feilen jeg har gjort i livet fordi det endte med at jeg kjøpte hennes medisiner og brukte Subutex for å ikke få abstinenser. Jeg har aldri hatt behov for å være ruset eller føle meg ruset, faktisk så misliker jeg den følelsen veldig. Jeg tok det legene gav meg mot smertene for å få en enklere hverdag i forhold til hvor mye vondt jeg så ofte har pga diagnosene mine. Over tid så ble kroppen min mer tolerant mot tramadol og jeg økte dosen i ny og ned og når jeg hadde brukt opp resepten min før jeg kunne hente ut ny så fikk jeg Subutex av kusina mi for å holde ut til neste resept rett og slett. Vi er en helt vanlig familie, ingen har noen ganger merket på meg at jeg har brukt tramadol eller Subutex. Har heller aldri misbrukt det på noen måte, har kun brukt så lite som mulig for å ikke føle meg syk. Nå har jeg prøvd å gå av Subutex på egenhånd og jeg klarte det ikke. Jeg holdt ut i 6 dager men så kastet jeg opp, skalv, følte jeg hadde feber osv. Grunnen til at skriver her er fordi jeg trenger råd? Jeg er redd for hva konsekvenser kan bli om jeg går til for eksempel fastlegen for å be om hjelp. Sønnen min er alt som betyr noe for meg og tanken på at noen skal ta han fra meg pga dette gir meg søvnløse netter og en helt forferdelig følelse i kroppen. Jeg tør rett og slett ikke å be om hjelp fordi jeg vet ikke hva som kan skje med oss. Jeg har nå erfart hvor utrolig vanskelig det er å gå av Subutex på egenhånd og har veldig motivasjon for å slutte, men vil ikke være borte fra sønnen min. Det jeg lurer på er rett og slett hva jeg burde gjøre? Hvem kan jeg snakke med og hvor kan jeg dra?