Har begynt å bekymre meg for bestevennen min sitt rusproblem

Vi forstår godt at du er bekymret for vennen din. Du spør hva du kan gjøre for å hjelpe han, og det korte svaret på det, blir at det kommer an på hva slags hjelp han er mottakelig for (om noen).

Et litt lengre svar er at det er vanskelig å hjelpe en som ikke selv vil ha hjelp. Dette har du helt sikkert hørt før også – men dette er altså mer enn bare en tom frase. Det er tross alt krevende å endre på en vane når man er motivert – og om man derimot ikke er motivert, blir det desto mer krevende. Og ofte er det sånn at en selv må kjenne på et behov for endring før en eventuell endring kan skje, samme hva andre rundt deg sier.

Men – det betyr ikke nødvendigvis at du er helt handlingslammet. Sånn vi forstår deg har du allerede snakket med ham om alt dette, men det kan være verdt et forsøk å ta en ny samtale med han – ikke med hensikt for å prøve å overtale ham til noe som helst, men snarere for å prøve å kartlegge hva han selv faktisk tenker om situasjonen per i dag, og hva han tenker om veien videre. Still gjerne åpne spørsmål, og spør gjerne rett ut om han føler at du (eller noen andre) kan gjøre noe for ham. Og la ham gjerne få vite at han alltid kan komme til deg om han skulle trenge det senere.

Om det skulle vise seg at han faktisk ønsker å prøve å gjøre en endring, enten i nær eller fjern fremtid, kan du jo tipse ham om våre guider Hjelp til å slutte, eller om å kontakte oss på telefon / chat for en anonym samtale. Sammen kan vi prøve å finne en fremgangsmåte som kan fungere for ham. For din egen del tipser vi også om våre guider til pårørende.