Nå har jeg ikke mer verktøy i skuffen.

Det du beskriver er en utrolig krevende og slitsom situasjon å stå i, og vi forstår godt at du kjenner deg både utmattet og rådvill. Det er tydelig at du har gjort alt du kan for å hjelpe faren din – og kanskje også mer enn det som er rimelig å forvente. Mange som er i samme situasjon som deg kjenner på dårlig samvittighet og følelsen av å svikte, selv om man har strukket seg langt over egne grenser. Dette er helt vanlig, men samtidig veldig tungt å bære på.

Du har vært en viktig støttespiller for faren din over lang tid, men det høres ut som kostnaden har blitt veldig høy for deg. Det er viktig å huske at det alltid er en grense for hvor mye ansvar én person kan ta på seg for et annet menneske, særlig når den andre ikke ønsker eller klarer å ta imot hjelp. Det at han er alene og har stengt andre ute, er ikke ditt ansvar alene. Du kan ikke kompensere for alt han mangler, og det er ikke meningen at du skal bære dette alene.

Det er naturlig å kjenne på skyldfølelse når man vurderer å trekke seg tilbake, spesielt når du vet at det ikke er andre rundt ham. Men vi vil oppfordre deg til å reflektere over hva du selv trenger og hvor grensene dine går. Hva skjer med deg hvis du fortsetter å utsette deg for dette?

Det er lov å ta vare på seg selv, og det er faktisk helt nødvendig. Ingen kan gi omsorg, støtte eller kjærlighet når de selv er helt tappet. Det betyr at du nok er nødt til å ta vare på deg selv, uavhengig av om du skal trekke deg tilbake eller ikke.

Det kan være nyttig å snakke med noen om disse følelsene – for eksempel venner, familie eller en profesjonell som ikke er direkte involvert i situasjonen. Det er veldig bra at du allerede har en psykolog. Kanskje kan det hjelpe å utforske følelsen av ansvar og skyld sammen, og finne ut hva som er riktig for deg? Det er ingen fasit på hva som er riktig å gjøre, men det er viktig at du lytter til deg selv og dine egne behov. Kanskje kan det også være en hjelp å formulere for deg selv – og eventuelt for faren din – hva du selv trenger, heller enn å fokusere på hva han burde gjøre.

Når det gjelder hva samfunnet kan gjøre, har du allerede gjort det som er mulig: meldt bekymring, forsøkt å involvere helsevesen og naboer, og vært ærlig om dine egne følelser til ham. Når noen er samtykkekompetent og ikke vil ta imot hjelp, er det dessverre begrenset hva andre kan gjøre, uansett hvor mye man ønsker å hjelpe. Det betyr ikke at du gir opp eller svikter – det betyr bare at du har gjort det du kan.

Vi vil oppfordre deg til å ta vare på deg selv, og våge å sette dine egne grenser. Du har gjort mye allerede, og det er viktig å tenke på eget liv og egen helse nå. Husk at du ikke er alene, og at det finnes støtte for deg også.

Hvis du ønsker mer støtte som pårørende, kan vi anbefale NKS Veiledningssenteret for pårørende, eller Ivareta, som tilbyr samtaler og veiledning til pårørende av personer med rusutfordringer. Det kan være godt å snakke med noen som forstår hvordan dette oppleves.

Svaret er skrevet av fagkonsulenter i RUSinfo med hjelp fra kunstig intelligens (KI).