Jeg og min partner sliter med kommunikasjonen rundt en spesifikk diskusjon. Det dreier seg om tidligere alkoholmisbruk og veien videre. Vi sliter med å vite hvor grensene går for oss begge etter dette.
Kommunikasjonen blir forverret av at vi er på forskjellige stadier i helbredelse prosessen der den ene er helt ferdig med det og den andre er ikke.
Et viktig element er at han har ADHD, som var sentral grunn til alkoholmisbruken, dette er senere utredet og han er nå på medisiner som gjør at han kan ha et normalt forhold til alkohol.
Kranglene vi har er ikke særlig produktive og er bare skadelig for forholdet da vi begge føler oss urettferdig behandlet av den andre. Det har vært et par tilbakefall og på dager han ikke tar ritalin, er veien til en-to pils (også tidlig på morgenen) kort, men det skjer nesten aldri. Jeg merker jeg leter etter tegn på tilbakefall hele tiden og han føler seg kontrollert og spionert på. Vet ikke hvordan jeg skal komme over alt som har skjedd. Når jeg ser han drikker pils utenom begivenheter eller i tidsrom jeg ikke ser på som vanlig, blir jeg veldig redd og det ender alltid i samme krangelen. Det hender også at jeg bare «føler» at noe ikke stemmer og starter samme krangelen. Vet ikke en gang hva spørsmålet mitt skulle vært, kanskje om dette er normalt for pårørende? Eller om det er metoder man kan bruke når man kommer i slike situasjoner?