Jeg og min partner sliter med kommunikasjonen

Jeg og min partner sliter med kommunikasjonen rundt en spesifikk diskusjon. Det dreier seg om tidligere alkoholmisbruk og veien videre. Vi sliter med å vite hvor grensene går for oss begge etter dette.

Kommunikasjonen blir forverret av at vi er på forskjellige stadier i helbredelse prosessen der den ene er helt ferdig med det og den andre er ikke.

Et viktig element er at han har ADHD, som var sentral grunn til alkoholmisbruken, dette er senere utredet og han er nå på medisiner som gjør at han kan ha et normalt forhold til alkohol.

Kranglene vi har er ikke særlig produktive og er bare skadelig for forholdet da vi begge føler oss urettferdig behandlet av den andre. Det har vært et par tilbakefall og på dager han ikke tar ritalin, er veien til en-to pils (også tidlig på morgenen) kort, men det skjer nesten aldri. Jeg merker jeg leter etter tegn på tilbakefall hele tiden og han føler seg kontrollert og spionert på. Vet ikke hvordan jeg skal komme over alt som har skjedd. Når jeg ser han drikker pils utenom begivenheter eller i tidsrom jeg ikke ser på som vanlig, blir jeg veldig redd og det ender alltid i samme krangelen. Det hender også at jeg bare «føler» at noe ikke stemmer og starter samme krangelen. Vet ikke en gang hva spørsmålet mitt skulle vært, kanskje om dette er normalt for pårørende? Eller om det er metoder man kan bruke når man kommer i slike situasjoner?

kvinne/jente |
32 år |
oslo

  Rusinfo svarer:

Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.

Vi skjønner godt at dette blir vanskelig mellom dere.

Det er veldig vanlig at pårørende i lang tid er oppmerksomme, mistenksomme, leter etter tegn og forsøker å ha en viss kontroll over situasjonen etter at det har vært problematisk rusbruk. Dette er fordi man over lang tid har fått veldig mange negative opplevelser, både med konsekvenser av selve rusbruken men også med alt som hører med. På grunn av dette tar det ofte lang tid med stabilitet før man gradvis blir mer trygg, og dermed slapper mer av. Tilliten må bygges opp igjen stein for stein.

Dette kan naturligvis være frustrerende for den andre parten. Alle ønsker å bli stolt på, og anerkjent når de klarer noe. Opplever man selv at man har kommet videre i prosessen kan det være vondt å bli mistrodd. Det er likevel en del av arbeidet å reparere relasjonene sine, og jobbe med å akseptere at dette tar tid.

Det er dessverre ingen rask løsning på problemene deres, men heller en reise hvor hver gode erfaring tar dere et steg videre. Vi vil råde dere til å ta kontakt med noen å snakke med( parterapeut, pårørendetilbud etc.) slik at dere kan få hjelp til å kommunisere om situasjonen. Kanskje dere trenger noen kjøreregler for hvordan dere snakker om akkurat denne tematikken?

Vi ønsker dere lykke til, og håper svaret var til noe hjelp.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.