Har oppdaget at min datter på 18 har begynt å ruse seg

Vi forstår godt at dette er en fortvilende og vanskelig situasjon for deg å være i. Å oppdage at barnet sitt bruker rusmidler kan være en sjokkerende og omveltende opplevelse for de aller fleste, men det er nok ikke så uvanlig at folk som selv jobber med rus føler litt ekstra på at «dette burde jeg ha sett før» eller at de med sine kunnskaper burde kunne bidra på en måte som forbedrer situasjonen. Det er likevel noe helt annet når det gjelder sine egne barn.

Vi forstår det du sier om datteren din ikke ønsker å snakke med deg eller faren sin om dette, men det kan likevel ha noe for seg å fortsette å prøve slik at hun ikke føler at hun får «være i fred» med rusbruken sin. Hvis hun fortsatt ikke ønsker å snakke med noen av dere, kan det være lurt å tenke ut en annen person som hun kanskje kunne komme til å åpne seg i mot. Det kan være en slektning, venn eller kanskje en av dine kollegaer?  Siden du selv jobber med rusfeltet har du potensielt vært bort i noen av disse rådene før, men vi legger likevel ved noen tips til hvordan gå frem i en slik type samtale med henne:

• Ikke gå inn i samtalen med mål om å endre henne eller rusbruken hennes. Vi forstår så klart at det er ønskelig å gjøre det så tidlig som mulig, kanskje spesielt for deg som vet mye om hvordan livet til rusavhengige forholder seg, men prøv likevel å ikke ta endringsønsket med inn i samtalen.

• Det kan være lettere å snakke dersom dere er ute og går eller er i annen aktivitet. For eksempel kan det fungere hvis hun sitter ved siden av deg i bilen mens du kjører – det gir mer rom for både tanker, refleksjon og usikkerhet.

• Spør henne om hvordan bruken hennes forholder seg heller enn å komme med antakelser.

• Når hun er ferdig med å snakke, gjenta det som har blitt sagt (slik du har forstått det) så dere kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.

• Snakk konkret om hennes handlinger, heller enn å snakke om personlighet/karakter. Ikke krev eller forvent innrømmelser fra henne.

• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»

• Hold deg til saken, og ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.

• Ikke kritiser hennes rusbruk.

• Prøv å unngå negative beskrivelser av henne.

Du forteller at din datter har slitt med angst og depresjon i flere år. Hvis hun fortsatt får oppfølging, kan det være at de som hjelper henne med dette også kan følge henne opp med tanke på rus. Hun står jo selv fritt til å eventuelt fortelle dem om dette siden hun er over atten år, men det kan ha en verdi å be henne snakke med dem om det. Alternativt er det også mulig å gi en bekymringsmelding til legen hennes om at det nå er rus inne i bildet.

Vi anbefaler deg sterkt å snakke med noen om hvordan det er å være deg i denne situasjonen. Kanskje kan du få noe ut av en samtale med noen på din arbeidsplass?  Du må også veldig gjerne kontakte din lege for oppfølging – mange har stor nytte av å få veiledning både om hvordan det er å være foreldre i en slik situasjon og om hvordan man best mulig kan følge opp barnet sitt.

Det kan være nyttig for deg å titte litt på sidene til Usynlige tigre. De er et nettverk for pårørende til mennesker som har problemer med rus. Ivareta har en egen hjelpetelefon for pårørende: 800 40 567. Du må gjerne også kontakte oss på telefon eller chat for en nærmere samtale om dette.