Jeg har ADHD, men psykiater mener at jeg ikke har det

Dette høres ut som en frustrerende situasjon å være i. Vi skal prøve å svare på alle spørsmålene dine – men vi vil også oppfordre deg til å snakke med andre som kanskje har bedre peiling på dette enn vi, som f.eks. ADHD Norge eller Pasient- og brukerombudet.

Sånn vi forstår deg så har du ikke fått noen ADHD-diagnose offisielt – men at du er overbevist om at du har ADHD, og psykiateren din er uenig i dette. Nå vet ikke vi om dette har vært et tema allerede, men kanskje er det naturlig å utrede deg for ADHD (av annet helsepersonell enn psykiateren), sånn at du kan prøve å få et mest mulig definitivt svar? Dette er noe du kan vurdere å drøfte med din fastlege. Dersom utredningen resulterer i at du får en ADHD-diagnose vil jo dette åpne for at du kan få medisinen på lovlig vis, noe som igjen eliminerer noen av problemene du bekymrer deg for. Og dersom utredningen resulterer i at du ikke får en ADHD-diagnose, er jo også dette et slags svar du må ta i betraktning.

Og for øvrig, hvis det er sånn at det er psykiateren din som setter en stopper for ADHD-utredning, eller om du generelt bare er misfornøyd med psykiateren, kan du kanskje vurdere å bytte. Dette er også noe du eventuelt kan drøfte med din fastlege.

Du spør om det at du opplever god effekt av Aduvanz i terapeutiske doser kan være et bevis på at du faktisk har ADHD. Dessverre er det ikke nødvendigvis sånn. De aller fleste vil oppleve en positiv og prestasjonsfremmende effekt av denne typen medisiner i terapeutiske doser, til en viss grad, uten at dette nødvendigvis betyr at de har ADHD. Utredningen og diagnostiseringen er mer omfattende enn som så, og handler mye om symptomer du opplever når du ikke bruker medisin. Men når det er sagt, så er det selvsagt ikke sånn at din positive respons på medisinen utelukker at du har ADHD.

Du spør også om det er trygt å informere helsepersonell om at du har brukt illegal medisin. Vi kan i hvert fall si at helsepersonell ikke har noen opplysningsplikt ovenfor politiet, selv om medisinen er klassifisert som narkotika (som Lisdexamfetaminum). Men utover dette blir det i stor grad en vurderingssak fra helsepersonellets side, og sånn sett er det dessverre vanskelig å forutsi hvordan dette vil bli tatt imot. For eksempel må helsepersonellet vurdere hvorvidt dette bryter med det generelle helsekravet til førerkort eller ikke, eller hvorvidt meldeplikten til Barnevernet inntreffer dersom du har omsorg for barn. En annen vurdering er hvorvidt din illegale bruk vil heve terskelen for å skrive ut lignende medisin til deg i fremtiden. Men her er altså vårt inntrykk at helsepersonell kan være ganske ulike hverandre i hvordan de vurderer denne typen spørsmål.

Du spør også om sporing. Aduvanz har ganske lik påvisningstid i spytt og blod, og noe lengre i urin. Her er det riktignok mange individuelle forhold som har betydning, så noen helt eksakte tall er dessverre ikke mulig for oss å gi. Noen presis kalkulator kjenner vi ikke, så sånn sett må vi bare svare generelt: Lisdeksamfetamin kan vanligvis spores i blodet i opptil noen døgn etter siste inntak, og mellom noen dager og opptil en uke i urin. I vår artikkel om lisdeksamfetamin kan du lese mer om dette, og om dette stoffet for øvrig.

Vi kan legge til at lisdeksamfetamin har en halveringstid på under en time, mens omdanningsstoffet deksamfetamin har en halveringstid på ca. 11 timer (kilde: Felleskatalogens omtale, avsnitt om Egenskaper og miljø). Halveringstiden tilsier hvor lang tid som går før blodkonsentrasjonen har nådd 50 % av sitt maksnivå, og jo lavere blodkonsentrasjonen blir, desto tregere skjer også forbrenningen. Dette gir et slags utgangspunkt med tanke på blodprøver.

Vi håper dette ga deg noen svar!