Jeg har en kjæreste som er tidligere misbruker av amfetamin

Jeg har en kjæreste på 33 år som er tidligere misbruker av amfetamin ( injiserte dette i over 10 års tid) Har vært fri fra dette i 5 års tid.
Men nå drikker han store mengder alkohol ( 12 halvlitere øl) ca 1-2 ganger per uke. Han har flere voldsdommer ( ikke grov vold) etter å ha utført vold i beruset tilstand. Jeg har bare kjent ham i 6 mnd og kjenner ikke til alle dommer han har.
Jeg har vært sammen med ham når han har vært beruset og det kan virke som at han nesten skifter personlighet og blir veldig lei seg og sint. Hvis jeg ikke er veldig forsiktig med hva jeg sier da så kan han bli fort sint på meg og finne på å kalle meg for j-a hore eller si andre sårende ting. Jeg merker også at han da tror at ting har skjedd, at jeg har sagt ting, som jeg da ikke har gjort. Det skremmer meg og har resultert i at han aldri får drikke sammen med meg. Dette respekterer han, men så fort det er enn natt vi ikke er sammen så drikker han gjerne i hvert fall en gang per uke. Han er så snill og følsom når han er edru men blir så stygg , aggressiv og utsetter seg selv for farlige situasjonen når han er ruset på alkohol. Jeg legger merke til at det skal ikke store mengdene til før han endrer seg til å bli skremmende og ubehagelig.
Jeg har flere ganger ringt politiet fordi jeg blir bekymret for at han ønsker å ta sitt liv når han drikker. For en uke siden ringte han beruset og sa at han ville overføre alle penger til meg og at han skulle ta livet sitt etterpå. Jeg ringte ambulanse og de fikk gjøre en vurdering av situasjonen. Han har utsatt seg selv for farlige situasjoner et flertall ganger. Dette tærer sånn på meg og jeg har jo tenkt at dette er en mann jeg burde holde meg unna, men samtidig ser jeg hvor fin han egentlig er og jeg ønsker sånn å hjelpe ham. Men jeg må også ta vare på min egen psykiske helse og det er ikke så lett nå.
( Nå har jeg også en bekymring for at han faktisk skal ta sitt liv hvis jeg avslutter vårt forhold da han ikke har mange andre i livet sitt enn meg) De fleste har sviktet ham da han var avhengig av amfetamin.

Han har en historie med å bli sexuelt misbrukt over flere år som barn og har en nå avdød mor som visste om at han ble misbrukt men ikke gjorde noe med det, hun ga ham store mengder Sobril som ung for at han skulle holde seg rolig. Han har en grusom historie
så jeg kan jo forstå sårbarheten hans og årsakene til misbruk.
Han har vært innlagt på psykiatrisk et antall ganger visstnok men aldri opplevd å få god hjelp. Rusfri fra amfetamin ble han på egen hånd.
Han har aldri fortalt noen andre enn meg om at han har blitt misbrukt som barn.

Jeg har prøvd å lese meg opp på alkoholmisbruk og personlighetsforandringer og funnet at man ikke endrer personlighet i fylla, men at de trekkene man har kan bli forsterket( eller at man blir mindre hemmet). Han bærer naturlig nok på alt dette sinnet og jeg er også redd at det skal gå ut over meg på en mer fysisk måte til slutt. Han sier at han aldri skulle røre meg, men kan jeg være trygg på det?
Jeg har hjulpet ham med å få ny bolig, prøver å hjelpe ham med utdanning og i forhold til fastlegen og andre. Jeg er en dame på 42 og legene hører på meg når jeg blir med han. Han opplever selv ofte å bli mistrodd fordi han er tidligere misbruker.
Men nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke vet om jeg orker mer.
Jeg tenker at han må slutte helt med alkohol for å klare å få et bedre liv.
Jeg har stilt et ultimatum om at han må velge meg eller alkoholen… vet ikke om det er riktig å gjøre sånn.
Han sier at alkoholen er et valg han tar, at han bare kan bestemme seg for å plutselig slutte å drikke.
Her kommer da mitt ( kanskje dumme) spørsmål; Er han alkoholist? ( slik jeg har skjønt det så er dette klassifisert som en sykdom)
Eller kan han faktisk bare klare å avstå alkohol og aldri mer drikke? Han nekter selv for at han er alkoholist. Han blir sint når jeg tar det opp .
Fastlegen har henvist ham til DPS men hun sier samtidig at han ikke kan nyttiggjøre seg terapi når han drikker så nå tror jeg han lyver til henne om hvor mye han drikker.
Men når man har sånne barndomstraumer som det han har så skjønner ikke jeg hvordan han skal klare å slutte å drikke uten terapi….
Har dere noen tanker om hvordan jeg kan gå frem for å hjelpe ham? Er det noen andre instanser som kan hjelpe?
Har lest om medisiner som kan dempe sug etter alkohol, kan dette være noe i hans situasjon?
Er det ellers noe sted jeg kan vende meg til for å ventilere dette?
Beklager mitt veldig lange spørsmål, men jeg ville at dere skulle forstå så mye av situasjonen som mulig.