Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon for deg å være i. Vi forstår godt at du er bekymret, særlig når han er såpass ung (selv om han er voksen i et juridisk perspektiv). Hva du kan gjøre, er et vanskelig dilemma. Men vi tenker at det viktigste er å si til ham at han alltid kan snakke med deg, om absolutt hva som helst. Det er viktig å opprettholde den kanalen.

Samtidig kan du være helt tydelig ovenfor ham, på at du ikke aksepterer rusbruken, og at du bekymrer deg for hvordan dette kan utvikle seg.

Kommer din bror fram til at han trenger hjelp til å slutte med rusmisbruket og få orden på livet sitt igjen, finnes det ulike steder han kan henvende seg. I og med at han er under 23 år vil han også få raskere behandlingstid. Legen og Ruskonsulenten i kommunen kan henvise han videre i hjelpeapparatet. Som et første møte med hjelpeapparatet kan han også ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller utekontkakten.

Det at man ikke kan påtvinge hjelp til noen man er glad i, kan være veldig frustrerende og vanskelig. Fortsett å prat med broren din, fortell han hvorfor du er bekymret for han, spør han hva han ville gjort hvis du var i hans sko, spør han gjerne om han ser hva det gjør med familien. Den som ruser seg vil ofte være preget av skyld og skam når man ser at der går ut over familie og venner, det er viktig å være klar over det, og vise forståelse for det, samtidig skal man ikke måtte akseptere alt det negative som skjer. Man skal få lov til å sette grenser, og kjenne etter hvor langt man selv kan strekke seg.