Benzodiazepiner

Legemiddelet brukes i medisinsk hensikt for å behandle tilstander som angstlidelser, kramper, søvnvansker og epilepsi. Det finnes mange ulike benzodiazepiner, både illegalt og legalt produsert. De siste årene har det kommet flere nye benzodiazepinlignende rusmidler på markedet, såkalte Research chemicals, som selges i utlandet eller ulovlig på nettet.

Dette er de mest vanlige benzodiazepinene i Norge:

Xanor hvor virkestoff er alprazolam. Dette er et legemiddel mot panikksyndrom der annen behandling ikke har ført frem eller av spesielle grunner anses uegnet.
Vival, Valium og Stesolid hvor virkestoff er diazepam. Dette er et legemiddel til bruk ved nevroser og psykosomatiske tilstander preget av angst, fobier, uro, spenning, aggresjon.
Flunipam og Rohypnol (avregistrert siden 2004) hvor virkestoff er flunitrazepam. Dette er et legemiddel ved innsovningsproblemer. Fåes bare på godkjenningsfritak.
Rivotril hvor virkestoff er klonazepam. Dette er et legemiddel som primært brukes ved tilleggsbehandling for epilepsi.
Apodorm og Mogadon hvor virkestoff er nitrazepam. Dette er et legemiddel som primært brukes ved søvnvansker.
Sobril og Alopam hvor virkestoff er oksazepam. Dette er et legemiddel mot nevroser og psykosomatiske lidelser preget av angst, uro og spenning. Brukes også mot søvnvansker.
Midozolam Accord hvor virkestoff er midazolam. Dette er et legemiddel til bruk for sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under terapeutiske prosedyrer

Z-hypnotika

Imovane (med virkestoff zopiclone) og Stilnoct (med virkestoff zolpidem) er ikke benzodiazepiner, men benzodiazepinlignende legemidler. Begge disse brukes ved innsovningsvansker over korte tidsrom grunnet tilvenningsfare.

Inntaksmåter

Den vanligste inntaksmåten er oralt, i tablettform. Det forekommer at personer som misbruker benzodiazepiner løser dette opp og injiserer det. I misbrukssammenheng forekommer det også at tablettene knuses og sniffes gjennom nesen.

Injisering av benzodiazepiner

Ved injisering kan uoppløste hjelpestoffer, som bindemidler, fyllstoffer og glattemidler, havne som partikler i lungene. Der kan de tette små blodårer og gi lungeemboli (blodpropp i lungene), eller medføre en lokal, kronisk betennelse. Det er dessuten fare for infeksjoner. Rusvirkningen kan også oppleves annerledes ved injeksjon, eksempelvis ved at virkningen kommer fortere.

Virkninger og bivirkninger av benzodiazepiner

Virkning av benzodiazepiner kommer relativt raskt etter inntak. Det anbefales ikke å bruke denne typen legemidler over tid fordi tilvenningsfaren er relativt stor, og abstinenser kan forekomme selv etter kort tids bruk. Vanlige virkninger er avslappethet, trøtthet og sløvhet. Hukommelsen og reaksjonsevnen svekkes. Økt impulsivitet og aggressivitet kan forekomme, også ved små doser. I kombinasjon med andre rusmidler øker sjansen for en slik reaksjon.

Dersom man inntar benzodiazepiner for å oppnå rus, vil rusen vanligvis komme etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer, avhengig av hvilket benzodiazepin det er snakk om og hvilken mengde som inntas.

Det er ikke uvanlig å oppleve en mild psykisk reaksjon når virkningen har gått ut, for eksempel forhøyet angst eller slapphet.

Mulige bivirkninger over tid

I medisinsk behandling anbefales det kortest mulig behandlingstid, da benzodiazepiner er potensielt sterkt vanedannende. Det er vanlig å utvikle en toleranse, noe som vil si at man må ta større doser for å oppnå samme effekt.

Abstinenser kan forekomme selv etter kort tids bruk, men anses gjerne å være sterkere dersom du har brukt benzodiazepiner over lengre tid. Angst, kvalme, kramper, hjertebank, økt puls og blodtrykk er symptomer på abstinenser.

I sjeldne tilfeller kan abstinensene være livstruende. Nedtrapping kan dempe abstinensplagene, og anbefales å gjøres i samråd med lege. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med behandling på institusjon.