Virkninger og bivirkninger ved bruk av cannabis

Inntaksformer

Inntak av cannabis gjøres ofte i form av røyking. Da blandes hasj/marihuana med tobakk, og blir vanligvis enten rullet til en cannabis-sigarett (joint), eller røykes via en pipe/bong. Enkelte velger også å røyke marihuana rent, altså uten å blande det med tobakk. Ved røyking inntreffer effekten raskt, typisk etter et par minutter, og oppnår maks effekt etter omtrent en halvtime.

Cannabis kan også inntas oralt, f.eks. ved at det blandes inn i en matrett og spises. I så fall tar det lengre tid før effekten inntreffer, omtrent etter en time. Fordelen med oralt inntak sammenlignet med røyking er at du unngår belastning på lunger og luftveier – ulempen er at det kan være vanskelig å dosere riktig, siden det tar såpass lang tid før du merker effekten.

I nyere tid har også vape blitt en mer utbredt inntaksform. Dette er angivelig også mer skånsomt for lunger og luftveier sammenlignet med røyking. Ruseffekten beskrives ofte som noe mer intens sammenlignet med røyking.

Brukerdose

En normal brukerdose for et enkeltinntak ligger på omkring 0,2-0,3 gram cannabis (i joint, røyket). Dette avhenger riktignok av THC-styrkegrad. Mange foretrekker også større mengder enn som så, særlig mer erfarne brukere med utviklet toleranse.

Rusvirkning

Effekten varer gjerne rundt 3-4 timer, men dette kan også variere ut ifra inntatt mengde, inntaksform og THC-styrkegrad.

Hvordan rusen oppleves kan variere sterkt fra person til person, og også dette er avhengig av inntatt mengde, inntaksform og THC-styrkegrad. I tillegg kan dette f.eks. også styres av brukerens personlighet, dagsform, forventning, alder, erfaring, individuell toleranse, fysisk og psykisk helsetilstand, omgivelser på det aktuelle tidspunktet, eventuelle øvrige rusmidler som også er brukt samtidig, for å nevne noe.

Typiske rusvirkninger inkluderer høy tankeaktivitet, forsterkede følelses- og sanseinntrykk, lattermildhet, uvanlige og kreative tanker, samt en følelse av avslapning og velvære. En generell «letthet» i kroppen, samt økt matlyst, er også ganske vanlig.

Ingen effekt første gang?
Det er for øvrig mange som beskriver at de ikke opplever noen særlig effekt den første gangen (eller de første gangene) de prøver cannabis. Dette er helt normalt, og det er ulike teorier om hvorfor dette noen ganger skjer. Det kan for eksempel handle om manglende teknikk, eller det kan handle om at cannabisreseptorer foreløpig er inaktive.

Mulige bivirkninger, ettervirkninger og skader

Alle rusmidler har mulige bivirkninger – også cannabis. Noen opplever liten eller ingen grad av bivirkninger, andre opplever kraftige bivirkninger – og mange ligger et sted derimellom. Hvilke bivirkninger du eventuelt opplever, er også ganske varierende.

Det er ikke alltid opplagt hvor grensen går mellom sporadisk og regelmessig bruk, men generelt kan vi si at risikoen for uønskede konsekvenser typisk øker ut ifra inntatt mengde, THC-styrkegrad og hyppighet av bruken. Her er det riktignok store forskjeller i individuell sårbarhet.

Vi kan skille mellom mulige bivirkninger, ettervirkninger og skader som kan oppstå der og da under rusen (akutt), og mulige bivirkninger, ettervirkninger og skader som kan oppstå som følge av regelmessig bruk over tid.

Videre kan vi også skille mellom mulige bivirkninger, ettervirkninger og skader som i hovedsak er psykiske, og mulige bivirkninger, ettervirkninger og skader som i hovedsak er fysiske.

Med «bivirkninger» mener vi forbigående ubehag som oppstår der og da under rusen, eller umiddelbart etterpå. Med «ettervirkninger» mener vi ubehag som vedvarer en viss periode etter at ruseffekten har gått over. Med «skader» mener vi plager som generelt er å anse som mer alvorlige og/eller langvarige.

Mulige akutte bivirkninger, ettervirkninger og skader

Noen opplever psykisk ubehag i cannabisrus. Dette inkluderer f.eks. angst, paranoia og forvirring.

Noen opplever også fysisk ubehag. Dette inkluderer f.eks. tørrhet i munn, røde/tørre øyne, svimmelhet, kvalme, svekket koordinasjon, hoste, trykk i hodet, økt puls.

Denne typen psykiske og fysiske bivirkninger kan være ubehagelige, men vil normalt gå over etter hvert som rusvirkningen avtar. Skulle plagene likevel vedvare kan du vurdere en sjekk hos helsepersonell, som f.eks. fastlegen.

Noen opplever også ubehagelige ettervirkninger i etterkant av bruk. Her snakker vi typisk om noen dager i ettertid, men enkelte kan også oppleve at det tar noe mer tid enn som så før de føler seg som vanlig igjen. Ubehagelige ettervirkninger er særlig typisk etter kraftige rusopplevelser.

En vanlig ettervirkning er å føle seg slapp, følelsesmessig nedstemt og generelt redusert. Mange opplever å føle seg ufokusert eller ukonsentrert i denne perioden. Noen opplever også uvanlig og intens drømmeaktivitet, eller at søvnen ikke er like dyp som vanlig.

Vi opplever også å få en del henvendelser hvor brukere beskriver at de ikke «føler seg som seg selv», også en forholdsvis god stund etter at ruseffekten er over. Her brukes ofte uttrykk som «depersonalisering» eller «derealisasjon». Det er riktignok helt vanlig å føle seg litt utenom det vanlige en liten stund etter å ha brukt cannabis, særlig om du har hatt en kraftig opplevelse. Dette vil som regel gå over gradvis av seg selv.

Men om du er veldig bekymret for dette, kan det noen ganger være greit å unngå å sjekke opp egne symptomer på nett. Dette kan for enkelte skape mer bekymring enn hva som kanskje er rimelig, og kan fort bli en slags selvoppfyllende profeti. Ta heller tiden til hjelp, forsøk å fylle tiden og tankene med ting som føles positivt, ha gode søvnrutiner, og forsøk å få i deg tilstrekkelig med næring og væske. Dette vil i beste fall hjelpe deg med å føle deg bedre raskere. Men om du likevel ikke føler deg bedre med tiden – oppsøk helsepersonell for en vurdering og bistand.

Mulige bivirkninger, ettervirkninger og skader ved regelmessig bruk

Det er ikke nødvendigvis et klart tall på konkret hvor ofte du må røyke cannabis før bruken kan kalles «regelmessig» eller «hyppig». Men generelt kan vi si at dersom du bruker cannabis forholdsvis ofte, øker dette sannsynligheten for at du opplever litt andre typer bivirkninger, ettervirkninger og skader utover det som er typisk for mer sporadisk bruk.

Dersom man har røyket jevnlig over en lengre periode, opplever enkelte at de får et generelt lavere energinivå. Noen opplever i denne tilstanden problemer med søvnmønsteret, konsentrasjonsevnen, innlæringsevnen og hukommelsen. Disse symptomene vil normalt være forbigående en viss tid etter avsluttet bruk.

Mulige fysiologiske skadevirkninger inkluderer kronisk bronkitt og andre åndedrettsplager (ved røyking). Kombinasjonen av cannabis og tobakksrøyking gir økt risiko for utvikling av KOLS og kreft i luftveier og munnhule/svelg.

Cannabisrøyking påvirker hormonbalansen hos både kvinner og menn. Røyking under graviditet har potensielt ulike negative effekter på fosteret (blant annet lavere fødselsvekt, kortere kroppslengde og muligens kognitive senskader). Cannabis kan forringe sædkvaliteten hos menn.

Dyreforsøk har antydet at cannabis svekker immunforsvaret, men det er uvisst om dette også gjelder mennesker. Per dags dato finnes det ikke egentlig belegg for å hevde dette, som vi kjenner til.

Overdose?

Med overdose menes å ta for mye av noe slik at virkningen ikke blir som ønsket eller forventet nettopp fordi inntaket har vært for stort. Så selv om cannabis alene ikke er kjent for å gi dødelige overdoser, kan inntak av større mengder enn du tåler likevel gi ubehagelige virkninger – noe som teknisk sett kan forstås som å overdosere.

Risiko ved (for) høye inntak av cannabis er forbundet med en overveldende rusopplevelse. Dette kjennetegnes gjerne ved negative psykiske reaksjoner, som for eksempel panikkangst. Paranoide tanker, følelsen av at hjertet slår ekstremt fort, sansebedrag eller svimmelhet/kvalme er vanlige tegn.

Dette går som regel over av seg selv etter en liten stund, så lenge du ikke inntar mer. I noen tilfeller kan det likevel være greit å vurdere bistand fra helsepersonell, for å være på den sikre siden.

Personer med hjerteproblemer bør i tillegg utvise ekstra varsomhet, da cannabis ofte øker pulsen grunnet midlertidig senket blodtrykk.

Cannabis og psykose

Forholdet mellom rusbruk og psykisk helse er mildt sagt sammensatt. Men det finnes forskning som støtter hypotesen om at cannabis fremskynder schizofreni og andre psykoselidelser, hos sårbare individer.

Hos predisponerte personer kan cannabis i noen tilfeller utløse psykoser. Det er gjort flere studier for å undersøke om cannabis kan lage psykose hos enhver, men det har de foreløpig ikke klart å vise. Det man vet, er at omtrent én prosent av den generelle befolkningen utvikler psykose. Hos cannabisrøykere er risikoen doblet, det vil si at omtrent to prosent av dem får psykose (kilde: forskning.no).

Vi skiller mellom rusutløste psykoser og primærpsykoser. Rusutløst psykose er en diagnose der det gjøres en antagelse om kausalitet mellom rusinntak og en forbigående psykose. Det vil si at psykosen ikke ville ha kommet uten rusbruk, og at psykosen opphører, forutsatt at rusbruken opphører.

Primærpsykoser er en psykose som i utgangspunktet ikke skyldes rusbruk, men andre tilstander, slik som schizofreni, stemningslidelse med psykose osv.

I klinisk praksis kan det være vanskelig å skille mellom rusutløste psykoser og primærpsykoser med en samtidig rusmiddelbruk, ettersom rusmiddelbruk og psykosesymptomer ofte opptrer samtidig, og fordi cannabisutløste psykoser ofte utvikler seg til primærpsykoser.

Varigheten av psykosesymptomene etter at rusbruken er avsluttet, er ofte brukt som et diagnostisk kriterium for rusutløst psykose. Vanligvis vil psykosesymptomene ikke vare lenger enn en uke ved fravær av rusmiddelbruk, og pasienten bør være i delvis bedring etter en måned. Det finnes noen unntak for personer med vedvarende rusmiddelbruk, der psykosesymptomene kan vare lenger enn en måned.

Dette antyder at det er glidende overganger mellom rusutløste psykoser og primærpsykoser.

Spørsmålet om psykosegjennombruddet skyldes en underliggende primærpsykose, bør overveies tidlig, med en særlig årvåkenhet når psykosen vedvarer utover en måned. Det vil da være hensiktsmessig å foreta en symptomkartlegging over tid. Hvis psykosesymptomene vedvarer etter 6 måneder, skal en primærpsykosediagnose vurderes. Hvis det forekommer gjentatte episoder med rusutløst psykose, bør også en primærpsykose vurderes som en aktuell diagnose.

Kort oppsummert – Hvis psykosen er rusutløst, opphører den oftest etter en uke (bedring innen en måned), forutsatt at rusbruken opphører. Skyldes psykosen en underliggende tilstand, som f.eks. schizofreni, kan den være langvarig, men fullt mulig å behandle.

Helt til slutt er det verdt å merke seg at de fleste (rundt 98 prosent) som røyker cannabis aldri utvikler psykose.

Noen ganger kan man derimot få ganske sterke angstreaksjoner av hasj – såkalt «noia» – med eller uten hallusinasjoner (cannabis er lett hallusinogent). Slike opplevelser er ikke farlige i seg selv, men kan være ganske ubehagelige. Noen får slike reaksjoner, andre ikke. Disse reaksjonene kan skje med hvem som helst som bruker cannabis, og er ikke forbundet med psykose.

Denne typen plager går som regel over av seg selv etter en stund, men noen kan ha nytte av psykisk helsehjelp dersom angstproblematikken skulle bli vedvarende.

Hvordan virker THC egentlig? 

De fleste cannabinoider virker ved å påvirke spesielle reseptorer i hjernen og kroppen, såkalte cannabinoidreseptorer. Mennesker har cannabinoidreseptor 1 (CB1) og cannabinoidreseptor 2 (CB2) i kroppen og hjernen. CB1-reseptorer finnes blant annet i hjernen. CB2-reseptorer finnes hovedsakelig rundt milten og leveren og er mest involvert i immunregulering. Kroppen vår har egenproduserte stoffer, endocannabinoider, som vanligvis påvirker disse reseptorene. De vanligste endocannabinnoider er anandamid og 2-arachidonoylglycerol, 2AG.

Anandamid påvirker hjernen litt på samme måte som cannabis, den gir appetitt, smertedemping og lykkefølelse.  Ved bruk av cannabis “overtar” THC plassen til anandamid. THC har en sterkere virkning.