Hei, min samboer drikker 6 enheter øl hver dag. Han sier han ikke klarer og slappe av uten å drikke, og jeg får skylden for at jeg ikke er «kjærlig» mot han, og han trenger enten klemmer eller kjærlighet fra meg, eller øl for å kunne slappe av. I helgene er han oppe i 10 enheter pr dag, fredag og lørdag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg har forklart jeg mest sannsynlig blir mer kjærlig om alkohol forbruket stopper.
I tillegg har han begynt å ikke betale regningene sine, da han må ha penger på konto for å kjøpe øl… noe som resulterer i at jeg må betale for regningene. Vi har vært samboere nå i 8 år, kjærester i 11. Har 2 barn sammen på 7 og 5 år. Dette har pågått siden eldste ble født, han skyldte da på at ting var stressende og han måtte koble av. Men nå når de er eldre er det en stressende jobb han skylder på.
Han er stort sett normal og det er ikke mye som tilsvarer at han har drukket såpass mye som jeg beskriver. Han oppfører seg ikke truende. Men vi har hatt noen diskusjoner der han har vært beruset og har vært veldig truende og ubehagelig, men jeg prøver å unngå de diskusjonene så godt det lar seg gjøre når han drikker…
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg står fast nå i en ekkel loop. Han har tatt til seg mine råd før, hvor han har kuttet ned på drikkingen, men så er det fort tilbake på gamle spor med en gang ting blir bedre.
Jeg kan helt fint og ta meg 3 øl en fredag og ringe helgen inn, men jeg kan også avstå og har ikke problemer med det. Det er gått for langt. Vi er alltid i minus hver måned og jeg er lei av å gi beskjed om hvorfor. Han kan grave seg helt ned og være kjempe deprimert etter at det kommer en stor regning fra namsmannen hvor han ikke har klart å betale regningene, men i følge han er det kun øl han trenger for å roe nervene. Jeg har bedt han snakke med lege, men det tør han ikke, og han gjør lite med det. Vi er 33 år gammel, men jeg tipper leveren hennes snart takker for seg om ting ikke endres.
Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har vurdert å snakke med foreldre/familien om dette. Men jeg vil heller ikke kaste han under bussen…. Så jeg står litt fast