Smerter er alltid forbundet med kreft.Men vi som har sterke smerter uten å ha kreft, må slite for å få tilstrekkelig smertelindring. Vet at det er ulik praksis i de ulike fylker.Innlandet er nok mest konservativt. Men hvorfor skal noen lide unødvendig? Har selv prøvd alle typer smertestillende, fra de som ikke virker, til smerteplaster og Oxynorm.Oxynorm er det eneste som virker, da kan jeg gå normalt, noe som er et stort problem. Beina føles stive, og det er unlulig å gå normalt. Dette igjen fører til kommentarer som ikke er bra. Har brukt Oxynorm , svakeste 5-10 mg, og jeg misbruker overhodet ikke disse. Det eneste jeg ønsker er å kunne gå normalt,utføre usarbeid og leve som andre, dvs. bra livskvalitet.
Det er en form for diskriminering mht disse medikamentene. Somatiske pasienter får dem i 100 pk. Andre får 30. Ikke særlig å be om 30 når de varer i 2 uker.
Jeg har prøvd så mye i alle år, så jeg vet hva som fungerer, hva som gir ille bivirkninger, vektøkning, sløvhet, maretitt osv.
Kan ikke lavstatus pasienter få noe som gir bedre livskavalitet?
100 tbletter kontra 30, sier jo mye om holdninger. Vil jo ikke flytte heller, bor billig og det er sykdommen som tærer. To ryggoperasjoner kan vel ha virka det og.
Kan noen forklare denne sorteringa av pasienter? Takk.