Moren min skjuler sitt alkoholproblem, har dere noen tips?

Dette høres ut som en fortvilende situasjon å være i, og vi forstår godt at du føler deg rådvill. Her er det kanskje ingen fasitsvar, men vi kan dele noen tanker.

Det virker som at det er vanskelig å vite akkurat hvor du har henne – på én side benekter hun at det er noe problem, og hun er mer eller mindre motvillig til å snakke ordentlig om dette – andre ganger virker det som om hun selv beskriver bruken som problematisk, men at handlingen likevel uteblir. Det kan være vanskelig å vite helt sikkert hvor mye av det hun sier hun faktisk mener, og hva hun sier fordi det er det hun tenker du (eller andre) vil høre. Her er det jo også ganske vanlig å være ambivalent over tid – at hun i det ene øyeblikket oppriktig ønsker endring, men i annet øyeblikk går bort ifra dette. Dette kan være ganske frustrerende å forholde seg til som pårørende.

Og uansett om løftene om endring er der eller ikke, betyr dette fint lite så sant hun ikke faktisk er villig til å jobbe med dette i praksis, og ta de nødvendige stegene for å få til en endring. Det finnes tross alt hjelp hun kan få, og det finnes ting hun kan gjøre for sin egen del – så sant hun faktisk er villig. Om det viser seg at hun er villig, kan du f.eks. tipse henne om å kontakte oss på chat eller telefon for en anonym samtale – sammen kan vi prøve å finne en fremgangsmåte som forhåpentligvis fungerer for henne.

Men – det kan også godt hende at hun bare vil fortsette i samme spor, dessverre. Du kan alltids prøve å ta en ny samtale med henne, i håp om å avklare en gang for alle hvor hun faktisk står. Ikke tenk at du skal måtte overtale henne til noe som helst – tenk at målet egentlig bare er å snakke rolig og ordentlig ut, og kartlegge konkret hva hun selv er (og ikke er) villig til å gjøre fremover. Du må gjerne legge det fram slik at det er du som trenger å prate mer om dette, fordi du har spørsmål og bekymringer, heller enn at det er hun som trenger det.

Til syvende og sist har du jo egentlig en ganske begrenset kontroll over hvordan hun lever og tenker – men du har større kontroll over hva du utsetter deg selv (og ditt barn) for. Det er selvsagt lett for oss å si, men likevel en realitet du kanskje blir nødt til å forholde deg til. Du må selv vurdere hvor din grense egentlig skal gå – hvor involvert du skal være i hennes liv og alkoholbruk, og hvorvidt du er komfortabel med å ha henne som barnevakt eller ikke – og så videre. Kanskje stiller hun seg uforstående til det hele (i hvert fall utad) – men poenget er egentlig bare at disse grensene kan være nødvendige for deg å ha, for at du skal føle mest mulig trygghet.

Uansett vil vi oppfordre deg til å finne en samtalepartner for din egen del, som kan være en støttespiller for deg, dersom du ikke allerede har dette. F.eks. venner, noen andre i familien, eller et pårørendetilbud. Se gjerne også våre guider til pårørende for videre lesning.