Har gjort kokain hver dag i 2 uker nå, vil slutte

Vi forstår godt at du er bekymret for situasjonen, og kanskje også for hvordan dette potensielt kan utvikle seg videre – kokain er tross alt et rusmiddel med et ganske stort vanedannende potensiale (i langt større grad enn f.eks. Ecstasy, som du nevner). Sånn sett er det også fint at du tar kontakt, og at du vil prøve å ta grep.

I første omgang vil vi oppfordre deg til å være særlig obs på hva som er triggere for deg – f.eks. visse situasjoner eller personer som øker sjansen for at du bruker kokain, og forsøke å unngå disse etter beste evne, evt. forberede deg på hvordan du kan møte dem. Det kan være en fordel å forsøke å sysselsette deg med helt andre ting en stund fremover – ikke nødvendigvis for alltid, bare lenge nok til at du bryter opp i rutinen du har laget, og med tiden gradvis etablerer en ny normal igjen. Dette vil kanskje føles anstrengt til å begynne med, men sannsynligvis mer naturlig for deg etter hvert som tiden går.

Og om du har kokain tilgjengelig på deg per i dag – kast det! Det er tross alt lettere å falle for en fristelse når tilgjengeligheten er veldig umiddelbar. Om du faktisk kaster kokainet kan dette også være en verdifull handling rent symbolsk, noe du kan minne deg selv på dersom fristelsen skulle dukke opp ved en senere anledning. Da bør du også prøve å kutte kontakten med kilden(e) du skaffer kokain gjennom, i hvert fall for en god stund.

For øvrig – du spør om hvor lang tid med bruk som må til før du kan oppleve eventuelle komplikasjoner. Svaret på dette blir at dette egentlig er ganske individuelt – selv om «normalen» kanskje ligger rundt et par måneder med bruk, så er det likevel fullt mulig at det skjer unntak fra dette begge veier.

Se gjerne også vår guide Hjelp til å slutte med kokain. Du er velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon i åpningstidene om du vil snakkes nærmere om det hele. Sammen kan vi f.eks. prøve å finne et egnet hjelpetiltak til deg, om du føler at du trenger dette for å få til en endring. Vi forstår godt at du ikke ønsker å fortelle noen om dette – men om det likevel må til, vil det kanskje være en nødvendig prioritering av liv og helse.