Hvordan kan forskjellen i CDT være signifikant så lenge målingen er under grenseverdien på 1,7 %?

Karbohydratfattig transferrin (CDT) øker ved alkoholinntak på over 60 gram ren alkohol pr. dag over uker. Dette tilsvarer ca. 1 flaske vin eller 5 halve flasker øl pr. dag. Når alkoholforbruket stopper, faller CDT til normalt nivå i løpet av 2 til 4 uker (halveringstid 10-14 dager). Norske laboratorier opererer vanligvis med en grenseverdi på over 1,7 %. Siden det er stor individuell variasjon i normalverdien for CDT % ved avholdenhet, er nøyaktigheten på denne testen generelt for lav til å bruke analysen som et verktøy for å avsløre alkoholinntak. Data tyder på at CDT % er mer sensitiv og spesifikk for endring i etanolinntak. En relativ endring i CDT % på mer enn 30 % indikerer abstinens eller tilbakefall. Én mulig tilnærming er derfor å la pasienten være totalt avholdende i fire uker. Man kan så måle CDT  %-verdien i blodet for å få en individuell utgangsverdi eller «nullverdi». En senere betydelig økning i verdien, for eksempel på mer enn 30 %, vil indikere tilbakefall til høyt alkoholinntak.

I dette tilfellet er det snakk om tre målinger med to måneders mellomrom. Alle målingene er under grenseverdien på 1,7 %, så det er ingen ting som tyder på høyt alkoholinntak. Det er allikevel en signifikant forskjell mellom målingen på 0,4 og 0,7 %. Dette betyr bare at det svært liten sannsynlighet for at disse målingene er forskjellige grunnet en tilfeldighet. 0,4 er nesten 43 % lavere enn 0,7. Dette indikerer at det har vært en reduksjon av alkoholinntaket mellom de to målingene.