Samboeren min på 5 året sliter med alkohol, han prøver å skjule det selvom jeg har tatt han utallige ganger opp igjennom. Vi eier hus sammen og har 2 katter vi er veldig glad i, jeg er i full jobb og han ung ufør. Jeg har prøvd å fortelle foreldrene hans at han drikker, de tar det seriøst. Men han lurer de trill rundt, jeg syns det er vanskelig å rope om hjelp også er det ingen som hører. Nå tørr jeg ikke konfrontere han med alkohol spørsmålet mere da han blir irritert og det blir diskusjoner med engang. Jeg kjenner jeg er sliten av å spekulere, men klarer ikke å gå ut av dette heller. Men jeg merker jeg blir mere å mere like gyldig til vårt forhold, jeg elsker han og vil ha en fin fremtid: men føler det ser mørkt ut. Nå føler jeg bare at jeg går å venter på at han skal drite seg ut med å typ bli alt for berusa at jeg bare kan gå i sinne og aldri se meg tilbake igjen. Han har også forandret seg endel; blitt veldig kontrollerende på meg. Jeg mener ikke at jeg skal gjøre hva jeg vil, men å gjøre noe sosialt uten han er mindre koselig. Jeg er ikke perfekt jeg heller, sist jeg var ute uten han lot jeg være å ta telefonen pga mas/kjeft og til slutt skrudde den av for å bli mer på nachspill og dra hjem på morgning kvisten. Det har jeg dårlig samvittighet, selvom det var han som trigga meg til å ikke ville reise hjem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal fremtil her, men jeg føler jeg bare sitter her og aldri klarer å gå.. og føler han bare blir vanskeligere og vanskligere og leve med. Hva gjør jeg? Jeg vil egentlig ha det bra med han i vårt fine hus med kattene som jeg er så glad i: men er det umulig.. føler meg så rådvill