Min samboer har tidvis perioder med noe jeg vil kalle unormale drikkevaner

Det kan være svært vanskelig, og føre til store konflikter, når partnere er uenige om hva som er et fornuftig inntak av alkohol. Det aller beste i slike situasjoner er å sortere ut noen kjøreregler som begge parter kan enes om. En slik samtale bør ende oppi helt konkrete grenser for mengde; dette gjelder både hyppighet, mengde og type alkohol. For eksempel «vi er blitt enige om at et inntak på tre halvlitere øl og to shots brennevin to ganger i uka er greit.»

Klarer – eller vil – hun ikke å få til en god dialog om temaet, bør du formidle hva du selv mener er grensen for akseptabelt inntak. Og det store spørsmålet blir da, hva gjør jeg hvis dette ikke overholdes. Her har verken vi eller noen andre et fasitsvar. Til syvende og sist vil du i en slik situasjon måtte ta en avgjørelse for deg selv om hva du (ikke) kan leve med. Og dette må formidles til din partner. Og det er viktig å formidle ting du kan overholde/gjennomføre. Hvis du kommer til et punkt hvor nok er nok, så formidle det. Si til din partner at «vi har nå to muligheter. Det ene er at du lager en avtale sammen med meg om hvor grensen går – og overholder den. Den andre er at du fortsetter som du gjør nå. Da trenger jeg å be om hjelp fra noen andre.» Det kan for eksempel være å kontakte barnevernet og be om råd fra dem.

Det kan også være nyttig for deg (alene) å snakke med noen som har erfaring med denne typen problematikk. Det kan være at det å endre fokus gir deg mer styrke uansett hva som blir utfallet fremover. Det å få hjelp til å ta utgangspunkt i deg selv og din situasjon, uavhengig av hva din partner velger å gjøre, kan ofte være det beste stedet å starte. Du kan for eksempel kontakte din lege og fortelle om situasjonen. Ikke be om hjelp til din partner, men til deg selv. Si at du trenger noen å snakke med om hele situasjonen. Du kan også begynne med å snakke med et veiledningssenter for pårørende i Trøndelag og be dem om ytterligere råd.

Her følger en del råd for hvordan du kan ta opp temaet:

• Ikke ta praten når hun (dere) har drukket.
• Ikke gå inn i samtalen med mål om å endre personen eller hennes drikking.
• Det kan være lettere å snakke dersom dere er ute og går eller er i annen aktivitet.
• Spør henne om hennes bruk i stedet for å komme med antakelser.
• Snakk konkret om hennes handlinger, heller enn å snakke om personlighet/karakter. Ikke krev eller forvent innrømmelser.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, og ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk eller bruk betegnelser som «alkoholiker» eller andre negative beskrivelser.