Vi tolker spørsmålet ditt slik at du har vært på metadon i mange år, men har hatt alvorlige bivirkninger og helseutfordringer, blant annet hjerte- og nyresvikt samt endokarditt. Du har forsøkt andre opioider i utlandet og hatt bedre effekt, men opplever at du ikke får gehør for et bytte i Norge gjennom LAR eller fastlegen din. Nå ønsker du råd om hvor du kan få hjelp til å bytte til et annet morfinpreparat, og vurderer å skrive deg ut av LAR. Vi forstår at dette er en krevende situasjon, og at du er frustrert og desperat etter en løsning.
Når det gjelder virkninger av metadon og andre opioider, så fungerer disse ved å binde seg til opioidreseptorer i hjernen. De demper smerte, gir ro og kan gi en følelse av velvære. Mange opplever at det gir stabilitet og gjør det mulig å fungere i hverdagen, slik du beskriver med jobb, kjæreste og nettverk.
Når det gjelder bivirkninger, kan metadon gi en rekke ubehagelige effekter, spesielt ved langtidsbruk. Dette kan inkludere tretthet, svette, forstoppelse, hormonforstyrrelser, vektøkning og påvirkning av hjerte og nyrer. Noen opplever også psykiske bivirkninger som nedstemthet eller manglende motivasjon. Vi vet at folk reagerer ulikt, og at det å ikke bli hørt i sitt behov for endring kan være ekstra belastende.
Når det gjelder bytte av medikament, er det slik at LAR vanligvis har metadon, buprenorfin (Subutex/Suboxone), og noen steder morfinpreparater som alternativer. Ulike helseforetak har ulike retningslinjer, så det kan være verdt å utforske om det finnes et LAR-team i et annet fylke eller sykehusområde som er mer åpne for alternative løsninger. Hvis du ønsker å flytte LAR-behandlingen din kan det være greit å være forberedt på følgende:
1. Kontakt med nåværende LAR-team. Du må først ta kontakt med LAR-teamet der du er registrert i dag. De kan hjelpe deg med å starte prosessen og vurdere om det er hensiktsmessig med overføring.
2. Samarbeid mellom fylkene. Overføring mellom fylker krever samarbeid mellom LAR-enhetene i begge fylker. Det må etableres kontakt mellom behandlingsansvarlige, og det må være enighet om hvordan oppfølgingen skal fortsette.
3. Begrunnelse for flytting. Du må kunne dokumentere hvorfor du ønsker å bytte fylke – for eksempel flytting, jobb, familie eller andre sosiale forhold. Dette vurderes individuelt.
4. Ventetid og kapasitet. Noen fylker kan ha ventelister eller begrenset kapasitet. Det er derfor viktig å undersøke dette tidlig i prosessen.
5. Pasientrettigheter. Du har rett til nødvendig helsehjelp, og LAR er en spesialisert helsetjeneste. Hvis du flytter, har du rett til å få vurdert behovet for videre behandling i det nye fylket.
Enkelte private spesialister innen rusmedisin kan også ha erfaring med slike saker, men det krever ofte henvisning og kan være begrenset i offentlig regi.
Å skrive seg ut av LAR er mulig, men det betyr at du mister oppfølging og tilgang til legemidler via LAR-systemet, noe som både kan ha praktiske og helsemessige konsekvenser. Hvis du likevel ønsker dette, kan det være lurt å snakke med pasient- og brukerombudet i ditt fylke først. De kan ofte bistå i dialogen mellom deg og LAR, og hjelpe deg med å få fram saken din på en god måte.
Du har allerede gjort mye for egen helse og livskvalitet. Hvis du opplever at LAR og fastlegen din ikke lytter, kan du også be om en ny vurdering av en annen spesialist i rusmedisin, for eksempel via sykehuset der du er innlagt nå. Det finnes ingen «snarvei», men du kan ha rett på en second opinion fra en annen spesialist – dette kan du også be om skriftlig.
Vi forstår at dette føles urettferdig og tungt, og at du ønsker å få den hjelpen du trenger for å leve best mulig med de utfordringene du har. Vi legger ved sidene til proLAR Nett – de er et nasjonalt forbund for folk i LAR, og det kan være nyttig for deg å titte på sidene deres.
Svaret er skrevet av fagkonsulenter i RUSinfo med hjelp av kunstig intelligens (KI).