Vil trangen forsvinne etter hvert, eller må man alltid unngå triggende situasjoner?

Gratulerer med det du har fått til, du har gjort en kjempejobb allerede. Du har også en partner du kan snakke med, som vet hva som skjer, og som støtter deg. I tillegg beskriver du selv utmerket hva som er utfordringene, og når de oppstår.

Det enkle svaret på ditt spørsmål («Vil det være realistisk i fremtiden å kunne leve normalt igjen?») er ja. Det er realistisk. Spørsmålet er mer «hva er normalt?» og «når i fremtiden?».

Hva er normalt for voksne mennesker? Det er ikke «normalt» (vanlig/typisk) å feste hver helg og leve et utsvevende liv. «Normalt» for de aller fleste mennesker i din/deres alder er hverdag, studier, jobb osv. De fleste fester ikke veldig hyppig. Det er ingen grunn til å tro at ikke du/dere, som virker svært oppegående, skal ha et 100 % normalt og rikt liv som de fleste andre.

Men du for din del må ta noen valg. De kommer til å lønne seg, men premien ligger dessverre et stykke frem i tid. Sånn er det bare. Mye av poenget med kokain (og mange andre rusmidler) er nettopp at opplevelsen av belønning for å gjøre det kommer der og da. Belønningen for å la det være kommer senere.

Det tar tid å distansere deg fra det. Men det kan lønne seg å tenke på hvordan kan jeg gjøre dette enklere for meg selv?» og når du snakker med kjæresten din, «hva er det beste for oss som par?».

Hva du skal gjøre og ikke, er opp til deg. Du «burde», statistisk sett, unngå alkohol og festing videre. Det er ikke noe hokus pokus. Det tar tid. Du kan sikkert drikke alkohol igjen, men hvor viktig skal egentlig det være i livet ditt? Vi aner ikke.

Mye taler for: Hvis du vil drikke alkohol, gjør det i en setting der du er 100 % sikker på at det ikke finnes, eller er mulig å skaffe kokain. Avtal mengde og forløp med kjæresten din på forhånd, osv. Se våre råd her.

Statistisk sett er det også mye mer sannsynlig at du er ensom om ti år hvis du fortsetter å bruke kokain, enn hvis du slutter.

Trangen kommer til å bli borte, helt klart. Mange bør inngå risikosituasjoner (inkludert alkohol) i ganske lang tid, noen for godt. De fleste karer å ha et «normalt» forhold til alkohol, etter hvert. Den største utfordringen er ikke å slutte med rusmidler, men å leve på en annen måte. Det kommer til å føles mye bedre, etter hvert.

Spør noen som har vært uten kokain i fem år eller 15 år, «angrer du på at du sluttet med kokain?». Hva tror du de svarer?