Legemidler som rusmidler?

Dette er ikke så enkelt å svare på, og det finnes heller ikke noe svar som gjelder for alle mennesker og alle legemidler av denne typen (rusgivende legemidler).

Så vi prøver å si noe helt generelt om det.

De vanligste legemidlene som brukes som rene rusmidler, er opioider (morfin o.l.) og benzodiazepiner (Valium o.l.). Disse brukes enten alene eller i kombinasjon/blanding med andre stoffer.

Hvis man bruker rusgivende legemidler alene, uten å blande med andre rusmidler, så er ofte hovedproblemet først og fremst avhengighet. Det er ikke nødvendigvis selve kroppen som lider mest. Legemidler som sterke smertestillende eller beroligende, er ikke alltid så skadelige for selve kroppen (de ødelegger ikke kroppen på samme måte som for eksempel masse alkohol gjør over mange år).

Men likevel kan man si at hele organismen lider under det å være avhengig av legemidler. Det er ganske vanlig at man får økt toleranse, det betyr at man må ta større og større doser for å få effekt. Og er man blitt avhengig, vil man få kraftige og langvarige abstinenser dersom man slutter.

Så problemet er at hele kroppen, psyken – og egentlig hele personen – preges av avhengigheten. Hvis man slutter å ta det, blir det vondt. Og selv om selve kroppen i seg selv ikke er «ødelagt», så er hjernen og sentralnervesystemet blitt så vant til legemiddelet at det nesten ikke fungerer uten. Det er de (hjernen og sentralnervesystemet) som sender signaler til kroppen, og dette påvirker hvordan den fungerer (man har det vondt, er slapp, sliten og føler seg kanskje elendig psykisk).

Dersom man klarer å slutte, vil abstinenser og de fleste plager gå over etter en tid. Det kan ta ganske lang tid – månedsvis – før man igjen er sitt gamle jeg. Men hvis det går bra, og man klarer det, vil kroppen egentlig ikke ha pådratt seg så store skader. Men man vil alltid måtte være oppmerksom på at «kroppen min»/»jeg» på en måte er litt styrt i retning av å ha en trang til å bruke slike rusgivende legemidler.