Har tråkket over streken for lengst..
jeg har i noen år brukt kokain av og på i forbindelse med fest og alkohol. Så ingen faresignaler og glorifiserte stoffet. Elsket selvfølelsen den ga, hvor utadvendt jeg ble, hvor lenge jeg kunne være våken å ha det morro. Listen er lang med ting jeg liker/likte. Nå har jeg tråkket over streken å brukt i hverdagen, jeg vet ikke helt når avhengigheten skjedde, eller om det kan kalles en avhengighet. Jeg har ingen abstinenser om jeg ikke får tatt det. Men det er i tankene mine alt for mye. Jeg har i det siste følt på hjertebank, angst, frykt for hjerteinfarkt eller hjertestans. Men likevel inntar jeg det hvite pulveret. Jeg har tilogmed merket at det er som en dårlig uvane, den gir ikke lenger den boosten den en gang gjorde. Men likevel fortsetter jeg. Jeg vil ville å ta grep å slutte, men jeg er redd for hva som skjer. Jeg vil da sitte igjen uten flesteparten av vennene mine, jeg kan ikke ta et glass vin i solen på verandaen. Jeg må gi avkall på så mye mer enn den lille posen. Jeg har ikke turt å snakke med fastlegen om det, jeg er redd jeg da i fremtiden om jeg skulle trenge sterkere smertestillende enn Paracet at jeg da ikke får siden jeg sikkert blir sett på som rusavhengig. Jeg må vel kanskje innse det selv at det er det jeg har blitt. Jeg vil virkelig stoppe, men i morgen når angsten er borte og hjertebanken er borte, da glemmer jeg hvordan jeg har det i skrivende stund. Hvordan kan jeg på best mulig måte forstå at sånn jeg holder på er livsfarlig? Jeg vet at det er det, men må jeg få et hjerteinfarkt før jeg får opp øynene? Jeg kan gå lengere perioder uten, men som tidligere nevnt. Kokain er i tankene så og si hver dag, en eller annen gang eller fler i løpet av dagen. Jeg er ikke god på å lese selvhjelps bøker eller lignende. Jeg tror jeg trenger å bli sober på en rask og effektiv måte. Selvom jeg forstår at det tar nok veldig lang tid før jeg kan si «kokain er dust, de som bruker det er dumme» hvilke muligheter finnes? Og er det mulig å faktisk klare å bli sober uten å måtte blande inn familie og venner? Min mann er fult klar over dette, jeg har til tider dratt han med på det også. Han er mer kontrollert og holder det stort sett kun til festligheter, men jeg sender en snap og spør skal vi kjøpe en? Bare fordi jeg er trøtt mandag morgen. Oftest får jeg et nei, noen ganger får jeg et ja. Hvor vanskelig er det å slutte helt? Er kokain et stoff som gir abstinenser? Vil det finnes noen andre måter å slutte på enn å lese bøker eller høre lydbøker om selvhjelp?