Hei! Jeg sliter med mye tanker og dårlig samvittighet fordi jeg tok amfetamin uten at kjæresten min vet om det.
Jeg tok en liten dose amfetamin sammen med en kompis i forbindelse med en musikkfestival. Dosen var liten og rusopplevelsen var fin og førte ikke med seg noe plager. Avgjørelsen om å ta var spontan og føltes riktig der og da. Jeg hadde lenge vært nysgjerrig på hvordan å ruse seg var og jeg bestemte meg derfor for å prøve.
Dette er ca et år siden og jeg har verken tatt eller planer om å ta noe mer i løpet av livet.
Problemet mitt er at jeg tenker nesten daglig på dette. Jeg plages og har en vond klump i magen over at jeg gjorde det og at spesielt kjæresten min ikke vet om det. Grunnen til at jeg ikke har sagt noe er at jeg vet at hun er helt mot narkotika og at det potensielt kan bety kroken på døra for forholdet vårt. Også det at det nå har gått såppas lang tid gjør det vanskelig å si det fordi jeg føler jeg burde fortalt det med en gang. Jeg er redd for at hun kommer til å prøve noe selv hvis jeg forteller det eller at hun kommer til å fortelle familie og venner eller slå opp.
Flere av vennen mine vet om hendelsen og omgås kjæresten min. Jeg har bedt de ikke fortelle det. Dette er selvfølgelig kjipt for de og risikoen for at noen av de sier det med vilje eller med en feil er selvsagt til stede.
Dette gnager virkelig på meg. På den ene siden vet jeg at dette var et engangstilfelle og gikk helt fint. På andre siden er hemmeligheten vond å leve med men risikoen ved å fortelle er som sagt ganske høy.
Hva er deres synspunkt på saken? Burde man fortelle eller er ok å ha dette som en hemmelighet og dermed håpe på at det forblir en hemmelighet resten av livet? Har dere tips til hvordan jeg kan takle dårlig samvittighet knytta til rusen?