Så flott at du ønsker å snakke med venninnen din om din bekymring.

Du skriver jo litt om hvor mye hun drikker, og at du har fulgt litt med på det. Det er helt naturlig å gjøre når du er bekymret, men vi vil anbefale deg å heller spørre henne hvordan det er med alkoholbruken hennes i stedet for å konfrontere henne med akkurat hvilke mengder hun har drukket. Tenk at du skal være nysgjerrig på hvordan det går, og still spørsmål heller enn å anta hvordan situasjonen er. Mange opplever at det er lettere å snakke mens man gjør en aktivitet( for eksempel går en tur). Da blir det gjerne mer naturlig og ikke så stivt. Du vet sikkert hva som passer for dere for at settingen skal bli greiest mulig.

Målet med en slik første samtale bør ikke være å få henne til å slutte, eller å innrømme at hun har et problem. Det du skal få formidlet er egentlig bare at du er bekymra, og at dette er noe hun kan snakke med deg om. Ønsker hun å dele sine tanker med deg eller komme med innrømmelser er det kjempefint, men ikke tenk at samtalen var mislykket hvis det ikke skjer. Veldig ofte trenger personen det gjelder litt tid på å fordøye samtalen, og å få «summet seg litt» før de er klare for å gå videre.

Du finner flere tips til hvordan det kan være lurt å få frem i artikkelen vår «Hvordan snakke med noen om deres rusbruk»

Ønsker hun hjelp nå, eller senere, kan hun få det ved å snakke med fastlegen sin. Fastlegen kan henvise til passende behandling.

Lykke til!