Spørsmål om kokainbruk

Spørsmål 1 – kokain og depresjon: Hvis du med «farligere» mener økt risiko for å utvikle dypere depresjon på sikt så er svaret ja, potensielt. Det er ganske vanlig å oppleve nedstemthet/depresjon etter bruk av kokain, dette kan forsterke seg ved hyppig og/eller langvarig bruk.

Spørsmål 2 – kokain og toleranse: Når du trenger mer kokain for å oppnå samme effekt som tidligere sier vi at du har utviklet toleranse. Det kan øke risiko for skader fordi hjernen utvikler toleranse for selve rusvirkningen, men denne toleransen gjelder ikke nødvendigvis resten av kroppen. Denne toleranseutviklingen kan bidra til at du må ta hyppige og/eller store doser for å oppleve rusvirkning samtidig som du kan opparbeide en svært høy og mulig livstruende kokain-konsentrasjon i blodet. En slik forgiftning innebærer forhøyet risiko for alvorlige hjerte- og karskader og psykotiske reaksjoner.

Spørsmål 3 – kokain og spyttprøver: Det er vanskelig å si akkurat hvor lenge kokain kan påvises i spytt, dette blant annet fordi overgangen av kokain fra blod til spytt vil variere på bakgrunn av pH. Kokain kan bare påvises over en kort periode, i utgangspunktet opptil noen døgn i blod, spytt og urin – men potensielt også noe lengre enn dette ved omfattende bruk. Benzoylecgonin er et omdannelsesprodukt fra kokain og kan påvises i urin over noe lengre periode (kilder: Oslo Universitetssykehus, avd for rettsmedisinske fag og Oslo Univeristessykehus, nasjonal kompetansetjeneste).

Spørsmål 4 – straffereaksjon på kokainbruk: Det har skjedd en del på dette feltet den siste tiden som gjør det litt vanskelig å gi noe klart svar på hva som vil skje dersom du avlegger positiv prøve på kokain og dermed blir «tatt» for bruk av illegalt stoff.

Bruk og besittelse straffes i utgangspunktet etter Legemiddelloven § 24, hvor strafferammen er bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge (§ 31). Det har ikke blitt gjort en lovendring vedrørende illegalt bruk av narkotika, men Høyesterett har avsagt tre dommer om utmåling av straff i saker som gjaldt oppbevaring av narkotika til eget bruk.

I den ene dommen kom Høyesterett til at riktig reaksjon for oppbevaring av fem gram heroin til eget bruk skulle være straffutmålingsfrafall etter regelen i straffeloven § 61. Kort fortalt betyr det at selve handlingen (det å oppbevare 5 gram heroin til eget bruk) fremdeles er ulovlig, men at det ikke utmåles noen straff for det.

I en av de andre sakene som ble behandlet i Høyesterett hadde tiltalte oppbevart noe under 7 gram heroin. Her kom Høyesterett til at det ikke var grunnlag for å bruke regelen i straffeloven § 61, og resultatet for den tiltalte ble betinget fengsel i 24 dager.

I etterkant av disse dommene har Riksadvokaten publisert nye retningslinjer som skal gjelde for politiets arbeid med denne type saker. Riksadvokatens retningslinjer finner du her.

I korte trekk innebærer Riksadvokatens retningslinjer at det som utgangspunkt ikke skal utmåles straff for rusavhengiges erverv (kjøp), besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika, og at det derfor som hovedregel heller ikke vil være grunnlag for å opprette straffesak i disse tilfellene. For stoffene heroin, amfetamin og kokain har Høyesterett avklart at mindre mengder innebærer inntil 5 gram til eget bruk.

Ifølge Riksadvokatens retningslinjer er det politiet som må ta stilling til om personen er rusavhengig eller ikke. Dersom personen ikke er rusavhengig kan politiet pålegge straffereaksjon i form av oppmøte hos kommunal rusrådgivende enhet med mål om at personen får hjelp til å avslutte sin rusbruk, eller i form av bot.