Sønn røyker hasj og han ser ikke noe galt ved det

Du opplever at sønnen din røyker hasj, og at han på ingen måte synes å være motivert for å slutte med det. Du har forsøkt å få han til å forstå at han bør slutte, men føler at det «ikke går inn» hos han. Vi skjønner at dette er vanskelig for deg, og selv om problemstillingen er nokså vanlig gjør det jo ikke saken noe enklere.

Det er relativt mange unge som eksperimenterer med hasj, og noen mer enn andre. Ofte oppdaterer de seg om eventuelle virkninger og skadevirkninger på internett, og der finnes det mange undersøkelser som sier at hasj ikke nødvendigvis er så skadelig. Noen hevder at informasjonsmateriale som viser til at hasj er skadelig kun er propaganda fra myndighetenes side med det mål å legitimere forbudet mot cannabis. Dette kan gjøre det svært vanskelig å overbevise om at «du må slutte med hasj fordi det er farlig». Ofte utvikler slike samtaler seg til diskusjoner hvor begge parter prøver å overbevise den andre om at de har rett, og ingen tar ordentlig innover seg det den andre sier.

I tillegg er det vanlig at den som røyker hasj føler seg angrepet, og dermed går i forsvar under samtalen. Argumenter som «det er ikke så farlig» og «jeg har full kontroll, jeg kan slutte når jeg vil» blir ofte brukt i slike sammenhenger. Faren med en samtale som utvikler seg på denne måten er at personen som går i forsvar etter hvert kjøper sine egne argumenter og ender opp med å tro at hasj ikke er farlig, og at h*n har full kontroll. På bakgrunn av det har det blitt utarbeidet noen tips for hvordan snakke med noen om deres cannabisbruk:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes cannabisbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens cannabisbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens cannabisbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «hasjvrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk cannabis eller andre stoffer sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Utover å forsøke å snakke med sønnen din igjen, og å få han til å reflektere over konsekvensene av hans valg (ikke fall for fristelsen ved å fortelle han om konsekvensene, la han få tenke dem ut selv), er det svært begrenset hva du kan gjøre. Han er over 18 år og bestemmer over eget liv. Dermed blir det opp til deg å sette de grensene du føler er riktig for deg i ditt forhold til han.