Fleinsopp: Rustesting

Psilocybin, det aktive stoffet i fleinsopp, brytes raskt ned av kroppen. De psykedeliske effektene varer vanligvis i 3 – 6 timer, og det meste av stoffet er ute av kroppen innen 24 timer. Men små spor av psilocybin kan fortsatt være påviselige i kroppen i lengre tid. 

Blodprøver  

Blodprøver kan påvise psilocybin i opptil 15 timer etter bruk. Blodprøver er mest effektive for å oppdage nylig bruk og tas vanligvis bare hvis det er mistanke om at noen nylig har brukt fleinsopp.  

Urinprøver  

Når det gjelder psilocybin, kan det påvises i urinen i opptil 15-24 timer etter bruk. Hos brukere med hyppig konsum kan det noen ganger påvises i opptil 72 timer. Standard rusmid deltester (5- eller 10-panel tester) sjekker vanligvis ikke for psilocybin, og spesialiserte tester er nødvendig for å finne det i urinen. Dette korte vinduet for påvisning skyldes at psilocybin brytes ned raskt i kroppen, og omtrent 65 % skilles ut i urinen innen tre timer etter inntak.  

Spyttprøver  

Spyttprøver har det korteste deteksjonsvinduet for psilocybin og kan påvise stoffet i mindre enn 12 timer etter bruk. De brukes sjelden til å påvise psilocybin, og har begrenset praktisk verdi på grunn av den korte påvisningstiden. Som blodprøver er spyttprøver mest nyttige for å oppdage svært nylig bruk av psilocybin.  

Testmetoder  

Vanlige tester påviser ikke psilocybin, men spesialiserte tester kan brukes dersom det er mistanke om soppbruk. Noen av de vanligste metodene er høyytelses væskekromatografi (HPLC), gasskromatografi-massespektrometri (GC/MS), væskekromatografi-massespektrometri (LC/MS) og Enzyme-linked Immunosorbent Assay (ELISA). Disse testene er dyrere og brukes vanligvis bare i spesifikke situasjoner.  

Utfordringer ved testing  

Å teste for fleinsopp er utfordrende fordi stoffene brytes raskt ned i kroppen, noe som gjør det vanskelig å påvise etter 24 timer. Psilocin/psilocybin finnes også i svært små mengder, så testene må være veldig sensitive for å oppdage det. I tillegg er psilocin ustabilt i prøver fra kroppen, og prøvene må derfor håndteres forsiktig for at stoffet ikke skal brytes ned før testen. Det kan også oppstå forstyrrelser fra bufotenin, et stoff som ligner på psilocin. Dette krever avanserte teknikker for å skille psilocin fra lignende stoffer. Alle disse faktorene gjør det krevende å påvise psilocin, særlig kort tid etter bruk og når mengdene er små.

 

Artikkelen er skrevet av fagkonsulenter i RUSinfo med hjelp av kunstig intelligens (KI)