Hva skjer i kroppen når du tar fleinsopp? 

Fleinsopp påvirker hjernen gjennom virkestoffet psilocybin, som binder seg til flere reseptorer, særlig serotoninreseptoren 5HT2A, som står for de hallusinogene effektene. Etter inntak omdannes psilocybin raskt til psilocin i kroppen, som er den aktive substansen som skaper selve rusopplevelsen. 

Psilocybin påvirker hjernen ved å endre hvordan de forskjellige nettverkene samarbeider. Spesielt dempes aktiviteten i default mode-nettverket (DMN), et område knyttet til selvrefleksjon og indre tanker. Når dette skjer, reduseres også den vanlige opplevelsen av “selvet,” noe som kan skape en følelse av at grensene mellom en selv og omverdenen forsvinner. Denne opplevelsen, kjent som “ego-oppløsning,” er en av de mest karakteristiske effektene av psilocybin. 

Samtidig øker psilocybin forbindelsene mellom ulike hjerneområder, noe som gir en mer fleksibel og sammenhengende hjerneaktivitet. Dette bidrar til mange av de visuelle og følelsesmessige opplevelsene psilocybinbrukere ofte beskriver. I tillegg påvirker stoffet synkroniseringen av nevronene, som gjør hjernen mer tilpasningsdyktig og fleksibel. Dette kan gi en følelse av å tenke utenfor sine vanlige mønstre, ofte preget av sterke innsikter og opplevelser av forbindelse til omgivelsene. 

Totalt sett er det nettopp disse endringene i hjernens nettverk som gir psilocybin de karakteristiske effektene av økt åpenhet, intens fantasi og en dyp følelse av tilknytning til verden rundt. 

Bruk og omfang av fleinsopp i Norge 

Ifølge Kripos’ narkotikastatistikk har antallet beslag av hallusinogen sopp økt fra 170 i 2019 til 287 i 2023, en økning på 68,8 %. Den største økningen skjedde mellom 2019 og 2020, med en økning på 60 %, mens det har vært mindre svingninger i de påfølgende årene. I 2023 økte beslagene med 15,7 %. I flere av sakene ble det også funnet vekstmedium for dyrking av hallusinogene sopper. 

Selv om økningen er merkbar, utgjør beslagene av hallusinogen sopp bare omtrent 2 % av alle narkotikabeslag i Norge, og stoffet regnes som et av de minst beslaglagte rusmidlene. Økningen, særlig fra 2019 til 2020 og i 2023, kan tyde på at bruken av hallusinogen sopp blir mer utbredt. I tillegg viser beslagene av vekstmedium at produksjonen av soppen også er økende. 

En landsomfattende undersøkelse fra KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) blant over 50 000 norske studenter i alderen 18–35 år fant at 2,1 % hadde brukt psilocybin og/eller LSD de siste 12 månedene. Dette indikerer at bruken er mer utbredt blant unge voksne. 

En studie fra 2021 ved Universitetet i Oslo viste at 8 % av et representativt utvalg av den norske befolkningen hadde prøvd psilocybin (det aktive stoffet i fleinsopp) minst én gang. Dette er høyere enn tidligere antatt, men fortsatt lavere enn for mer utbredte rusmidler. 

Til tross for økningen i beslagene, er fleinsopp fortsatt sjeldent beslaglagt i Norge og anses som et av de minst brukte rusmidlene. Samme studie viste også at 51 % av deltakerne var åpne for å prøve psilocybin som en del av medisinsk behandling, noe som reflekterer en økende aksept og interesse for stoffets potensielle medisinske bruksområder. 

Samlet sett viser dataene at bruken av fleinsopp er mer utbredt enn tidligere antatt, særlig blant unge voksne, men fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med andre rusmidler. Holdningene til stoffet er i endring, med økt interesse for medisinsk bruk. 

“Artikkelen er skrevet av fagkonsulenter i RUSinfo med hjelp av kunstig intelligens (KI)”