Blodprøver
LSD kan som regel spores i blodet i 6 til 12 timer etter inntak, med høyeste konsentrasjon etter 1 til 3 timer før nivåene faller raskt. Derfor er blodprøver en effektiv, men tidssensitiv metode for påvisning.
Urinprøver
I urin kan LSD og dets metabolitter vanligvis spores i 2 til 4 dager etter inntak. I enkelte tilfeller kan sporbarheten vare opptil 5 dager, avhengig av individuelle faktorer.
Spyttprøver
Oslo universitetssykehus’ Avdeling for rettsmedisinske fag oppgir at de ikke har metode for påvisning av LSD i spytt.
Testmetoder
Standard rusmiddeltester fanger ofte ikke opp LSD. For påvisning kreves mer spesialiserte og sensitive tester, som gasskromatografi-massespektrometri (GC-MS) eller væskekromatografi-massespektrometri (LC-MS).
Utfordringer ved testing
En av de største utfordringene med å teste for LSD er at stoffet virker i veldig små doser (mikrogram), noe som gjør det vanskelig å oppdage. I tillegg brytes det raskt ned i kroppen, noe som gjør påvisning enda mer komplisert.
Det er viktig å merke seg at tidsrammene for påvisning er omtrentlige, og at de kan variere fra person til person. Nøyaktig deteksjon av LSD avhenger av hvilken testmetode som brukes og kvaliteten på prøven som analyseres.
“Artikkelen er skrevet av fagkonsulenter i RUSinfo med hjelp fra kunstig intelligens (KI)”