Fakta om LSD

LSD er i ren form en flytende væske. LSD står for lysergsyredietylamid og fremstilles syntetisk. LSD ble fremstilt i 1938 av den sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann. Den hallusinogene virkningen ble oppdaget i 1943, da Hofmann selv inntok en liten mengde av stoffet.

I de første tiårene ble LSD først og fremst brukt i forskning og psykologisk terapi. Samtidig ble LSD gradvis populært,  særlig blant unge voksne. Mange forbinder nok LSD med hippier og hippietiden.

I dag brukes LSD over hele verden, men det er fortsatt lite brukt. De siste årene har det likevel skjedd en økning av bruk, også i Norge. I følge Kripos sin narkotikastatistikk (2020) utgjorde LSD omtrent 2 % av beslaget det året. Året før var tallet nærmere 1 %.

LSD er også kjent under kallenavnet syre.

LSD og lovverk

LSD er i Norge narkotika og forbudt å bruke, selge og oppbevare. Alt som er registrert på Narkotikalisten (LSD står på listen som Lysergidum), er forbudt i Norge. LSD og narkotika ellers, er i tillegg forbudt etter Narkotikaforskriften § 5.

Bruk og besittelse straffes normalt med forelegg (bot + «prikk» på rullebladet), hjemlet i Legemiddelloven § 24 og 31. Mer alvorlige overtredelser straffes med hjemmel i Straffeloven § 231 og 232.

I Norge ble LSD klassifisert som et ulovlig narkotisk middel i kjølvannet av Konvensjonen om psykotrope stoffer (1971), en internasjonal FN-samling som fulgte opp Den alminnelige narkotikakonvensjon (1961) med å tilføye ytterligere substanser.

LSD i urinprøver og blodprøver

LSD kan spores i cirka et halvt døgn etter inntak i blod, og 2-4 dager i urin.

Hvor lang tid LSD kan spores i kroppen, er individuelt. Dette har å gjøre med mange ting, for eksempel metabolisering, mengde inntatt og over hvor lang tid denne mengden er inntatt.